Bloggen til Liv Marit Bakke

Maj Finstad
Spesialist i Klinisk psykologi
(MNPF)

Ankommet Fredrikstad Tingrett 26 mars 2008

SAKKYNDIG UTREDNING
Sak nr. 07 - 181126 TVI-FRED

Liv Marit Bakke - Fredrikstad kommune

1. INNHOLD:

1. INNHOLD

2. OPPNEVNING OG MANDAT

3. ARBEID I SAKEN
a) Metode
b) Omfang

4. BAKGRUNN FOR SAKEN

5. AKTUELL SITUASJON

6. BARNETS UTVIKLING OG FUNKSJON
a) Utvikling fram til omsorgsovertakelsen
b) Nåværende funksjon

7. BARNETS PROBLEMER OG BEHOV

8. MORS BAKGRUNN OG SYNSPUNKTER
a) Bakgrunn
b) Synspunkter

9. MORS OMSORGSKOMPETANSE
a) Omsorg i forhold til døtrene
b) Omsorg i forhold til Jens Ivan

10. OPPSUMMERING I FORHOLD TIL MANDATET

2. OPPNEVNING OG MANDAT

Fredrikstad tingrett oppnevnte undertegnede som sakkyndig i brev datert 14.12.07.

Mandatet er:

"Deres mandat vil være å utrede omsorgsevnen til saksøker Liv Marit Bakke."

Barnet er: Jens Ivan Bakke, f. 08.01.06.
Barnets mor er: Liv Marit Bakke, f. 06.09.66.

Mor har foreldreansvaret alene. Far er: *far til Jens Ivan, fra Irak*.

Parallelt med denne utredningen har undertegnede hatt i oppdrag å utrede mors omsorgsevne i forhold til hennes døtre født i 1992 og 1996.

3. ARBEID I SAKEN

a) Metode

* Det har vært observasjon av barnet sammen med mor.

* Det har vært observasjon av barnet sammen med fostermor.

* Det har vært samtaler med mor og fostermor.

* Det har vært innhentet muntlige og/eller skriftlige opplysninger fra helsestasjoner, barnehager, fastlege, Barnas stasjon, sosialtjenesten og barneverntjenesten.

* Det har vært grundig gjennomgang av dokumentene i saken. Foruten dokumentene fra retten har jeg motatt barneverntjenestens saksframlegg til fylkesnemnda med tilsvar og prosesskrifter.

* Vurderingene i denne saken er i tillegg basert på informasjon fra og vurderinger foretatt i arbeidet med utredningen vedrørende mors døtre.

Det har vært lagt vekt på at mor skulle få tilstrekkelig anledning til å legge fram det hun mente var viktig som grunnlag for den sakkyndiges vurderinger. På spørsmål fra den sakkyndige sier mor at hun har fått formidlet sitt syn.

Men hva hjelper det, når det ikke blir vektlagt?

b) Omfang

Arbeidet har foregått i perioden 19.12.07 - 20.03.08

Hun tok ikke kontakt med meg før Tirsdag 5 februar 2008

1 observ., Jens Ivan og mor, 2 t. på Barnas stasjon
1 observ., Jens IVan og fostermor, 1,5 t. i fosterhjemmet
3 samt. m. mor, tils 5,5 t. i mors hjem
2 samt. m fostermor, tils. 1,5 t. i fosterhjemmet/på tlf.
1 samt. m. helsesøster, Gressvik, 1 t. på helsestasjonen
1 samt. m. helsesøster, Skjeberg 0,5 t. på tlf.
1 samt. m. leder, Barnas stasjon, 1 t. på barnas stasjon, med m. saksbeh., BV-tj til stede
1 samt. m. saksbeh., BV-tj, 1 t. hos BV-tjenesten
1 samt. m. saksbeh., Sosialtjenesten, 0,5 t. på tlf.

4. BAKGRUNN FOR SAKEN

Jens Ivans foreldre har ikke levd sammen. Mor har foreldreansvaret alene. Farskap er bekreftet med gentest. Det har ikke vært samvær mellom barnet og far.

Da Jens Ivan ble født, var det allerede igangsatt undersøkelse og tiltak fra barneverntjenesten i forhold til de eldre halvsøstrene. Barneverntjenesten var ut fra dette bekymret for guttens omsorgssituasjon, og tok selv initiativ til en undersøkelse i forhold til Jens Ivan.

Barneverntjenesten hadde i juli 1995 og februar 1996 mottatt meldinger om bekymring for halvsøstrenes situasjon. I begge tilfellene hadde politiet kontaktet barnevernvakten. Begge sakene ble avsluttet etter kort tid. I oktober 2000 kom det en anonym bekymringsmelding. Saken ble undersøkt. Det ble tilbudt hjemmekonsulent og avlastning/besøkshjem. Mor takket nei, og saken ble avsluttet i oktober 2001. I september 2005 sendte skolen en bekymringsmelding vedrørende mors eldste datter pga. jentas utsagn om kontakten med sin far.

Bekymringsmelding juli 1995, gjaldt forhold hos ei venninde av meg, som vi var på besøk hos. *far til jentene* og min vennindes samboer røyk i tottene på hverandre. Min venninde ringte politiet og politiet kom å arresterte *far til jentene* . I bekymringsmeldingen står det at et barn skriker i bakgrunden. Dette er min vennindes da 12 år gamle datter. Min datter ligger på barnerommet å sover hele tiden. Ingen utredning

1996 trengte jeg assistanse fra barnevernvakten for å få meg og min datter trygt ned på krisesenteret. Barnevernvakten trengte assistanse fra politiet, fordi *far til jentene* slo seg helt vrang. Jeg valgte å holde kontakt med barneverntjenesten. Disse henla saken, når jeg flyttet tilbake til *far til jentene* .

Mars 2000, jeg og barna flytter fra *far til jentene* . Vi bor 5 mnd på krisesenter, før vi blir plassert av kommunen i Bedriftsveien 4, hvor jeg fortsatt bor.

Oktober 2000, annonym bekymringsmelding fra *far til jentene* , barnevernet kommer uanmeldt, finner ingenting, men påstår di må ha 3 mnd utredning, saken henlagt.

Våren 2005, annonym bekymringsmelding fra *far til jentene* , saken henlagt omgående.

September 2005 kommer det inn bekymringsmelding på *far til jentene*. Barnevernet ringer meg i oktober. Jeg forstår på dem at saken er henlagt.

November 2005 får jeg brev fra barneverntjenesten om å møte på dems kontor, for å gå igjennom bekymringsmeldingen på far. Når jeg møter opp, har det blitt til bekymringsmeldinger. Å saksbehandler overkjører meg totalt og bestemmer å sette inn miljøarbeider/hjemmekonsulent før di har vært på første hjembesøk hos meg, fordi jeg er enslig forsørger og gravid.

Fra medio november 2005 har det vært kontinuerlig har det vært kontinuerlig kontakt mellom mor og barneverntjenesten. Tiltak i mors hjem ble iverksatt fra samme tid. Undersøkelsen vedrørende Jens Ivan ble avsluttet i juli 2006. Men likevel gikk di altså for omsorgsovertakelse oktober 2007. Det ble vedtatt råd og veiledning til mor. Det var på dette tidspunktet også engasjert hjemmekonsulent med inntil 30 timer i måneden. Høsten 2006 engasjerte barneverntjenesten en sakkyndig for å utrede mors omsorgskompetanse. I juni 2007 ble saken sendt til fylkesnemnda med begjæring om omsorgsovertakelse for Jens Ivan. Det ble også bedt om omsorgsovertakelse for begge mors døtre. Fylkesnemnda behandlet denne begjæringen i egen sak.
Legg merke til formuleringen. Barneverntjenesten ber om omsorgen og får ønsket sitt oppfylt. Fylkesnemnda er julenissen.

Fylkesnemnda vedtok 01.10.07. at omsorgen skulle overtas for Jens Ivan. Det ble vedtatt plassering i fosterhjem og samvær med mor 2 timer 3 ganger pr. uke i 4 uker etter plassering, deretter en gradvis nedtrapping over et halvt år til 3 timer annenhver måned. Omsorgen ble også overtatt for Jens Ivans halvsøstre. Mor er uenig i vedtakene og har bragt dem inn for tingretten til overprøving.

5. AKTUELL SITUASJON

Jens Ivan har siden 03.10.07 bodd i fosterhjem hos Therese Antonsen og Trond Andersen i Skjeberg. Han har ikke begynt i barnehage ennå, men dette er planlagt til høsten. Samværene med mor er trappet gradvis ned. Jens Ivan har nå samvær 2 timer annenhver uke. Etter mors ønske er samværene på Barnas stasjon. Det er også noe kontakt mellom Jens Ivan og halvsøstrene.
Det er 0 kontakt om ikke jeg maser på barneverntjenesten.

Mor bor nå alene på samme sted som tidligere. Hun mottar sosialstønad og har søkt rehabiliteringspenger. Det er svært lite kontakt mellom foreldrene. Det foreligger få opplysninger om far. Han kommer fra Irak og bor i Oslo. Det er ikke kontakt mellom Jens Ivan og far.

Jeg hadde far og hans nye kone med på et av mine samvær. I god tro, tok jeg ham med, fordi jeg kunne ta med meg hvem jeg ville. Jens Ivan har truffet sin far tidligere. Å gleden dem i mellom var stor. Jens Ivan husket ham.

Jens Ivan fikk en bamse av far. Å en halv time før samværet var slutt, gikk di, slik at jeg skulle få litt tid alene sammen med ham.

Men fostermor ringte barneverntjenesten å klaget på at far var med. Hun hadde sett fremmede sko i gangen. På Barnas stasjon er det fremmede sko hele tiden, da folk går ut og inn.

Hun spurte Jens Ivan hvor han hadde fått bamsen fra. Jens Ivan svarte pappa.

Fostermor og barneverntjenesten mente det forvirret gutten å bli konfrontert med en annen som kaller seg pappa....

Så barneverntjenesten nektet meg da å ta med meg folk uten at barneverntjenesten har godkjent dem først. Barnas stasjon fikk også urettmessig kritikk for dette fra barneverntjenesten.

6. BARNETS UTVIKLING OG FUNKSJON

a) Utvikling fram til omsorgsovertakelsen

Svangerskapet var normalt. Jens Ivan ble forløst på vanlig måte vel en uke etter termin. 9 dager.

Fortsettelse følger

Fortsettelse fra del 1, som du finner her


Tingretten bemerker:

Ved overprøving av fylkesnemndas vedtak i en omsorgsovertakelse har retten full prøvelsesadgang. Etter tvistemålsloven § 482 skal retten innenfor rammen av vedkommende lov prøve alle sider av saken. Retten er ubundet av partenes anførsler og påstander. Det fremgår av Høysteretts praksis at avgjørelsen skal treffes på grunnlag av de faktiske forhold på tidspunktet for domstolsprøvelsen. Nye og endrede forhold som er inntrådt etter at fylkesnemnda traff sitt vedtak skal derfor også tas med i vurderingen, dersom de etter sitt innhold har betydning for avgjørelsen. Likeledes må tingretten vurdere barnets fremtidige omsorgssituasjon selv om slike vurderinger vil fremstå som mer usikre enn kunnskap om fortidige og nåtidige omstendigheter av betydning.

Likevel har altså Tingretten fattet en avgjørelse basert på påstander og ikke som jeg viser her, faste bevis.

Vilkårene for at barneverntjenesten kan overta omsorgen for et barn fremgår av barnevernloven § 4-12. Etter bestemmelsens første ledd bokstav a kan vedtak om omsorgsovertakelse treffes "dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling."

Om dette vilkåret heter det i lovforarbeidene - Ot. prp. nr 144 (1991-92) på side 110:

Det er forutsatt at situasjonen må være forholdsvis klart uholdbar - ikke ethvert avvik fra det man kan kalle vanlige normer eller situasjoner skal gjøre det berettiget å treffe vedtak om ansvarsovertakelse.

Du vurderte altså å ta fra meg foreldreansvaret Arnfinn Agnalt. Skam deg!

Etter barnevernloven § 4-12 annet ledd kreves det videre at omsorgsovertakelse er nødvendig sett ut fra den situasjonen barnet befinner seg i. Dette innebærer at det bare kan treffes vedtak om omsorgsovertakelse ut fra barnets aktuelle situasjon. Det skal sees bort fra fortidige hendelser som ikke vil gjenta seg, jf. Ofstad og Skar, Barnevernloven side 117 flg. I bestemmelsens annet ledd er det også pressisert at omsorgen ikke skal overtas hvis problemene kan avhjelpes ved mindre inngripende tiltak i barnevernsloven.

Det står også i barnevernloven at en omsorgsovertakelse kun skal være midlertidig og at barnevernet skal følge opp foreldrene med hjelpetiltak, slik at tilbakeføring kan finne sted så fort som mulig.

Du har ikke gjort hjemmeleksa di godt nok Arnfinn Agnalt.

Tingretten er i spørsmålet om omsorgsovertakelse kommet til samme resultat som fylkesnemnda. Dette innebærer at vilkårene i barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a første alternativ - at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg Jens Ivan får, er oppfylt.

Retten finner videre at omsorgsovertakelse er nødvendig og ikke kan avhjelpes gjennom hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-12 annet ledd.

Nei en ny bolig var vel for mye å hjelpe til med eller hva? Ja det koster vel for mye det. Da er det billigere å plassere gutten varig under omsorgssvikt i fosterhjem, til ca 400 000 kr ++ pr år....

Tingretten kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse som fylkesnemnda har gitt, som også er dekkende for tingrettens vurdering av saken. Retten viser til redegjørelsen fra fylkesnemnda som er sitert innledningsvis i dommen. Her fremgår det hvilke hjelpetiltak som barneverntjenesten over mange år har satt inn for å avhjelpe de problemer som har vært i familien Bakke, men som åpenbart har vært utilstrekkelig.

Å for di som ikke husker:
Støttekontakt til begge jentene og en udugelig miljøarbeider i hjemmet, som ikke engang selv kunne redegjøre for hva hun var plassert der for.

Retten viser også til fylkesnemndas vedtak av 1. oktober 2007, hvor det fremgår følgende:

Jens Ivan er en gutt på 20 måneder pr. i dag. Det sier seg selv at han "historie" er forholdsvis kort. Fylkesnemnda finner saken likevel godt nok belyst til å kunne ha en begrunnet holdning til spørsmålene som saken reiser.

Fylkesnemnda viser til vitnene helsesøsteren, miljøarbeideren (som vitne i sak nr. 07-127), og pedagogisk leder for Bamseby barnehage. Disse vitnene redegjorde for forhold som har blitt synlige i løpet av det siste halvåret, som nemnda vil betegne som alarmerende. Vitnene redegjorde for særlig to forhold som er alvorlige - Jens Ivans manglende språk, og stagnasjon i barnets vekstutvilkling. Vitnene beskrev gutten som liten og tynn, slapp, trolig blodfattig, blek, passiv - og som en gutt med et trist drag over ansiktet. Det ble beskrevet at Jens Ivan bare stirret når noen snakker til ham. Han viser ingen forståelse for hva som blir sagt. Han gir ikke uttrykk for egen vilje ved å peke, han bruker ikke peking kommunikativt enda.

Jens Ivan var aldri blodfattig. Blek var han, fordi han har arvet min nordiske bleke hud. Liten har han vært hele tiden. Han har fulgt den nedre del av vekst og høydekurven.

Den stagnasjonen det snakkes om, er i realiteten et helt normalt avhopp på ca 0,5 kg, som ingen hadde gjort notis av, om han hadde fulgt en linje høyere opp i vekstkurven. Før omsorgsovertakelsen, hadde han lagt på seg og var godt igang med spisingen igjen.

Fylkesnemnda registrerer at vekststagasjonen begynte i april 2007 i følge helsesøsterens journal. Dette var etter at den sakkyndige var ferdig med sin rapport. Han var følgelig ikke kjent med denne utviklingen, som også har vedvart frem til og med en ny måling fant sted hos helsesøsteren i august 2007.

Jøss! Her bekrefter dem jo selv at den sakkyndige utredningen er årsak til Jens Ivans stagnasjon.

I den perioden den sakkyndige var inne var det ikke forventet at Jens Ivan skulle ha utviklet noen form for språk. Nå som han er 20 måneder gammel, er det derimot oppsiktsvekkende at gutten ikke synes å forstå hverdagsord når det snakkes til han, og at han ikke gjør tegn til å prøve å si ord.

20 måneder gammel sa han: Gaidæmama = glad i deg mamma. Hade, hei, hællæ, ellovbabe = Hello baby, se, brum brum, nam nam mm... men han var sjenert og snakket ikke til fremmede.

Han brukte også hele kroppen og ansiktsutrykk kommunikativt i stedet for å peke. Et språk som kun di som kjenner ham godt vil forstå.

Nå, 31 mnd gammel, etter 7 mnd i fosterhjem, sier han: mama = mamma, bi = bil og abe = hade.

Observasjoner gjort på Gressvik åpen barnehage var fra en tidlig periode i vekststagnasjonen. Barnets negative utvikling var ikke blitt så tydelig enda i den perioden.

Vi gikk på åpen barnehage hele våren, fram til skoleslutt i juni. Helsesøster krevde blodprøven i april.
I august, ved neste kontroll var Jens Ivan godt igang med å spise igjen, hadde lagt på seg nesten allt det han hadde tapt, og blodprøven tatt tidligere, viste bra blodverdier og andre verdier.

Fylkesnemnda mener at Jens Ivan viser tegn på "ikke-organisk vantrivsel". Han legger ikke på seg slik han bør, og han er fra før svært liten og tynn - han har lite å gå på. Han fremstår som trist. Dette er en alvorlig tilstand. Hvis ikke forholdene som har ført til denne situasjonen blir endret, kan det får alvorlige konsekvenser for hans fysiske og psykiske utvikling.

Barnvernets heksejakt og bruken av sakkyndig, er grunnen til min sønns tilstand. Ved å plassere ham i fosterhjem, har disse forværret situasjonen.

Fylkesnemnda har merket seg at Jens Ivan utvikler seg normalt når det gjelder bl.a. motorikk. Han hører og han ser; sansene er i orden. Han går stødig, og han har begynt å springe.

Likevel påstår fostermor og barnevernet at Jens Ivan hadde nakkeskade med seg hjemmefra. Å ved hvert samvær har han kommet med nye blåmerker og skrubbsår i ansiktet, på armer, legger og knær. Hvor fostermor unskylder seg med at han ramler jo hele tiden...

Han hadde ingen blåmerker og skrubbsår før plassering.

Dette er langt på vei miljøuavhengige ferdigheter som barn tilegner seg av seg selv. Språk er en ferdighet som er betydelig mer miljøavhengig. Manglende stimulering kan føre til forsinkelser i utvikling av språk.

Ja dem måtte bruke denne ja, fordi testene sa han var fullt utviklet motorisk, noe barnevernet før fylkesnemnda påsto han ikke ville utvikle, pga min leilighet var for liten.

Som sakt min sønn var sjenert. Derfor snakket han ikke så mye til andre enn meg og jentene. Han hadde rett å slett ikke behov for å ta kontakt med fremmede, fordi han fikk så mye oppmerksomhet fra meg og jentene. Han var også i ferd med å åpne seg i barnehagen jeg hadde skaffet til ham.

Et positivt tegn i saken er at Jens Ivan synes å ha profittert på at han har begynt i barnehage. Representanten fra Bamseby barnehage hadde registrert at han virket mer "med" når han kom tidlig og ble hele dagen i barnehagen, og også når han kom flere dager i strekk. Vitnet oppfordret mor til å la ham være i barnehagen mye, jo mer jo bedre for ham. Fylkesnemnda tar dette som et tegn på at Jens Ivan vil kunne hjelpes til betydelig bedre fungering hvis han blir plassert i et godt fungerende fosterhjem.

Det barnehagens representant mente her, var at Jens Ivan fikk kamerater når han var der hver dag. Men Fylkesnemnda velger å tyde det annerledes. Nemlig som et grunnlag for å ta ham.

Med andre ord! Barn er ikke trygge i barnehagen. Det beste er å ikke la di begynne der. For det er bare et middel til å avvenne barnet fra mors omsorg, slik at Fylkesnemnda får enda et grunnlag for å ta barnet.

Tingretten kan i stor grad slutte seg til fylkesnemndas vurderinger, men vil tilføye følgende:

Psykolog Knut Rønbeck har utredet saken for barneverntjenesten. Han avga rapport til Fredrikstad kommune den 16. mars 2007. I sin rapport under punktet oppsummering og vurdering, drøftet han forholdet til Liv Marit Bakkes to eldste døtre situasjon spesielt og konkluderte med at Liv Marit Bakke ikke kunne gi døtrene nødvendig omsorg. For så vidt gjelder Jens Ivan konkluderte den sakkyndige med følgende:

Jeg har i det foranstående særlig fokusert de to eldste barnas behov, og i mindre grad drøftet Jens Ivans situasjon. Som nevnt vurderer jeg det slik at man må kunne legge til grunn at han så langt er en gutt som har utviklet seg normalt under morens omsorg. Selv om moren også under mine observasjoner fremstår som noe passiv i samspillet med ham, har jeg ikke observert forhold som gir alvorlig grunn til bekymring for den omsorgen han får med unntak av de hygieniske forhold i leiligheten. Tilsvarende problemer som moren har i forhold til omsorgsutøvelsen for jentene, vil imidlertid på sikt antagelig også vise seg i forhold til Jens Ivan når han blir større og stiller andre krav til omsorg enn i dag.

Knut Rønbeck har sett Jens Ivan i til sammen 6 timer, mens han angrep meg på alle mulige måter verbalt. Under hans avhør, ble jeg sittende forknytt og gråtende med Jens Ivan inntil meg på fanget for å beskytte ham. Likevel sier Knut Rønbeck at det er ingenting i veien med min omsorg når det gjelder Jens Ivan. Mens når det gjelder jentene, som han kun traff i 5 minutter, i det di kom hjem fra skolen, nei da er jeg ingen god omsorgsperson. Betenkelig!

En annen ting er di hygieniske forhold.

Knut Rønbeck ringte alltid bare 1 time før han kom. Hadde jeg andre avtaler, måtte jeg avlyse disse straks, for hans tid var viktigere enn f.eks legetime.

Første gang Knut Rønbeck var her, hadde jeg gjort reint hele huset. Her var det skinnende rent. Ja hva rekker man å gjøre på den tiden det tar å kjøre fra Oslo til Fredrikstad, ca 10 mil og en drøy time? Jeg vasket gulvet, selv om jeg hadde vasket det tidligere på dagen, la unna play station til ungene og slike småting.

Andre gangen Knut Rønbeck var her, var også miljøarbeider Hanne F. her. Hun kom kl 11.00. Ved 12 tiden ringte Knut Rønbeck å sa han skulle komme. At miljøarbeider var her, var bare positivt for hans del. Jeg undrer meg.... en sakkyndig utredning går under taushetsplikten. Hvorfor var det så viktig for ham at miljøarbeider, som han hadde taushetsplikt overfor, var her? Miljøarbeidern ville ikke hjelpe meg å rydde litt før han kom. Hun sa: det gjør ingenting at han ser hvor rotete du har det.

Tredje gang Knut Rønbeck var her, hadde jeg vasket tak og vegger i hele stuen og også tatt av trekket på soffaen og vasket dette. Jeg hadde også ommøblert hele stuen, slik at det var skinnende reint i alle kriker å kroker. Vinduer var vasket og nye gardiner hengt opp. Når Knut Rønbeck ringte, var jeg igang med å sette på nyvasket trekk på alle putene i soffaen. Jeg hadde fortsatt to igjen, når Knut Rønbeck ringte på. Likevel er di hygieniske forhold bekymringsfulle.....

Psykolog Rønbeck har møtt som sakkyndig vitne for tingretten. Han fastholdt hovedtrekkene i sin rapport av 16. mars 2007 og uttalte at det ikke var noen mulighet for dialog med mor for at barna skulle få det bedre. Han forklarte at mor erkjente problemene, men at hun ikke klarte å gjøre noe med situasjonen. På det tidspunk psykolog Rønbeck utarbeidet sin rapport var Jens Ivan normal i sin utvikling, men hadde stagnert. Dette var et alvorlig tegn, som ifølge Rønbeck hadde manifistert seg da den rettsoppnevnte sakkyndige utredet saken. Psykolog Rønbeck fastholdt at Liv Marit Bakke ikke satte barna i fokus og at hun bagatelliserte situasjonen. I følge den sakkyndige var det alle andre som er årsak til Liv Marit Bakkes problemer. Han forsøkte å invitere mor til en dialog uten å lykkes.

Min stefar var psykopat. *far til jentene* var også en psykopat. Barnevernet er psykopati satt i system. Når så Knut Rønbeck går til angrep på meg... hvordan få til en god dialog? Dette var Knut Rønbeck fullstendig klar over og utnyttet muligheten til å skrive en negativ rapport, rett å slett ved å opptre som psykopater gjør, selv. Her kommer det også klart frem at Knut Rønbeck og Maj Finstad sammarbeider. Dette kan ikke kalles "Fair trial"!

Tingretten har under saksforberedelsen oppnevnt psykolog Maj Finstad som sakkyndig. Bakgrunnen for det var at Liv Marit Bakke ikke lenger hadde tillit til psykolog Knut Rønbeck. Psykolog Finstad avga rapport i saken den 20. mars 2008. Videre møtte hun som sakkyndig under tingrettens behandling og utdypet sin rapport. Hun fastholdt sine konklusjoner.

Basert på Barnevernets dokumenter og Knut Rønbecks rapport.

Når det gjelder Jens Ivan konkluderte psykolog Finstad slik:

Mht. Jens Ivan er det sett at han viser klare tegn på manglende utvikling og mistrivsel. Det er også sett at han raskt kom seg etter flyttingen til fosterhjemmet. Han antas nå i hovedsak å ha de samme omsorgsbehovene som andre barn, men vil ennå trenge ekstra støtte og stimulering for å ta igjen det han har tapt i utviklingen. Det er nå ikke mulig å si om det vil vise seg andre spesielle behov. Det antas imidlertid en sårbarhet mht. relasjonsbrudd.

Hennes observasjoner av meg og Jens Ivan er gjort under et samvær av 2 timer på Barnas stasjon. Resten av utredningen av Jens Ivan er gjort i fosterhjemmet. Påstanden om at han raskt kom seg i fosterhjem er ikke realiteten. Ja selvfølgelig har han tapt masse i utviklingen ved å bli plassert hos fremmede som ikke er snill med ham.

Jens Ivan hadde sin primære tilknytning til mor. Denne er nå overført til fostermor. Siden det er opprettholdt kontakt og relasjon mellom mor og Jens Ivan, vil det kunne være mulig å tilbakeføre ham på en gradvis måte. Dette forutsetter imidlertid at det er stor trygghet for at omsorgsbetingelsene vil være gode, samt at det ikke vil kunne bli nødvendig med flere brudd.

Planen til barnevernet var å redusere samværet til 3 timer 1 gang annenhver måned. Dette ble stoppet på 2 timer hver 14 dag, hvor tingretten ber om Maj Finstads tilbakemelding på om denne avgjørelsen kan ha innvirkning på ev. tilbakeføring senere. Maj Finstad gir aldrig en tilbakemelding. Å bruker nå her i sin rapport at det likevel var for lite, fordi han da ev. må tilbakeføres gradvis.

Å så bruker hun ev. nye relasjonsbrudd som grunnlag for ikke å tilbakeføre ham.
Det er større sjans for relasjonsbrudd i et fosterhjem, da fosterhjemmet kan si opp oppdraget sitt når det måtte passe og barneverntjenesten har full myndighet til å flytte barnet til ny destinasjon når det måtte passe.

Mht. den ytre situasjonen vil det kunne anføres at mor var i en krise våren 2007 fordi hun visste at barneverntjenesten ønsket å oveta omsorgen for barna. Det var på dette tidspunkt bekymringen for gutten økte. Dette var sikkert en spesielt vanskelig tid for mor. Mors eventuelle krise må imidlertid sees i sammenheng med at det ikke hadde lykkes å oppnå endring og bedring til tross for omfattende hjelpetiltak siden høsten 2005.

Det var på dette tidspunkt bekymring for gutten startet.
Omfattende hjelpetiltak = en udugelig miljøarbeider som hjalp barnevernet å plante bevis og legge grunnlag for omsorgsovertakelse.

....

Mht. mor vurderes at hun er svært glad i alle barna, og vil det beste for dem. Det er sett at Jens Ivans utvikling synes å ha vært normal fram til ca. 15-måneders alder. Mor var bekymret for den manglende utviklingen hans. Hun forklarer den imidlertid med at han hadde en allergireaksjon. Hun skal også ha sagt til helsesøster at han spiste dårlig pga. barnevernsaken. I følge hjemmekonsulenten skal hun i barnehagen ha forklart en uro-reaksjon med at Jens Ivan visste at barnevernet ønsket å flytte han ut av hjemmet. Et barn på den alderen vil merke uro hos omsorgspersonene, men vil ikke kunne tenke slike tanker. Det viser lite innsikt i barns utvikling dersom mor mener at en drøyt 1-åring kan tenke slik.

Jens Ivan er pollenallergiker. Dette vises enda ikke på prøver, da han er for liten. Men han blir alltid forkjølet når pollensessongen er på sitt verste.

Hjemmekonsulenten er den samme som miljøarbeideren, Hanne F. Hanne F. var ikke i barnehagen før jeg var opptatt i Fylkesnemnda, i september 2007. Da var Jens Ivan snart 2 år.

Maj Finstad baserer seg på 3 hånds uttalelser gjennom Hanne F.
Hun, som er psykolog, burde vite at slik 3 håndsinformasjon forvrenges etterhvert som man gjengir opplysninger.

Min uttalelse om at på grunn av min uro, følte også Jens Ivan denne uroen, har blitt omskrevet til at Jens Ivan selv viste at han skulle flyttes ut av hjemmet. Maj Finstad, som er psykolog, burde selv vite at ikke en 2 åring klarer å tenke slik og at denne 3 hånds informasjonen følgelig måtte være feil. Likevel velger hun å ta den med i sin rapport.

Mor har i åpen barnehage søkt råd vedrørende Jens Ivans spising. Hun har også hyppig kontakt med helsesøster og fått veiledning. I følge helsesøster har mor fulgt råd, men vist liten evne til refleksjon og til å ta ansvar. Helsesøster sier også at hun aldri har sett et så uoversiktlig hjem, samt at hun hadde måttet gjøre noe dersom ikke barneverntjenesten allerede hadde iverksatt tiltak. Helsesøster beskriver at mor har vært god til å ta barnet inn til seg og gi fysisk kontakt. Det anses imidlertid at det har skortet på å snakke med og stimulere gutten. Språkutviklingen lå langt under det aldersadekvate.

Er man ikke sitt ansvar bevist ved å ta imot råd?

Normal språkutvikling

12 måneder
Barnet imiterer de første talelydene forståelig

18 måneder
Uttrykk på 2 ord brukes ("pappa kom")

20 måneder gammel sa han: Gaidæmama = glad i deg mamma. Hade, hei, hællæ, ellovbabe = Hello baby, se, brum brum, nam nam mm... men han var sjenert og snakket ikke til fremmede.
Han brukte også hele kroppen og ansiktsutrykk kommunikativt i stedet for å peke. Et språk som kun di som kjenner ham godt vil forstå.

2 år
Subjekt og verb brukes sammen. Behersker 100-250 ord og behersker setninger med 3 ord ("mamma spise mat")

2½ år
Det forventes at foreldre forstår barnet

Nå, 31 mnd gammel, etter 7 mnd i fosterhjem, sier han: mama = mamma, bi = bil og abe = hade

Det var ingenting i veien med Jens Ivans språkutvikling før omplassering. Men nå har den stagnert helt.

Selv om mors og Jens Ivans felles historie er kort, synes mor å ha vist de samme grunnleggende svakhetene i forhold til ham som til døtrene. Det ses sviktende evne til å ta barnets perspektiv og mangelfull stimulering. Det ses passivitet, fraskrivelse av ansvar og svikt mht, å ivareta struktur i hjemmet.

Samlet vurderes at Jens Ivan ennå trenger støtte og stimulering, samt er sårbar for relasjonsbrudd. Det anses ikke sannsynelig at de ytre forholdene vil sikre en bedre og mer stabil omsorgskompetanse. Det må antas at det også for mor vil komme nye vanskeligheter og belastninger i framtida. Det er mulig at mor er best til å gi omsorg til helt små barn, slik at svakhetene blir tydeligere når barna blir større og omsorgskravene endrer seg.

Det vurderes at mors grunnleggende reaksjonsmønstre og svakheter vil bestå også i forhold til Jens Ivan. Halvsøstrene hans har over tid utviklet store problemer og behov. Det anses å være risiko for at Jens Ivan vil utvikle mange av de samme problemene.

Halvsøstrene har lese og skrivevansker, noe di har arvet etter sin far. Jens Ivan har en annen far.
Selv om man ikke kan se bort ifra at også han kan ha arveegenskaper for lese og skrivevansker, er dette lite sannsynelig. Så påstanden om at Jens Ivan vil utvikle lese og skrivevansker er veldig lite sannsynelig.
Halvsøstrene var under PPT og fikk ekstra undervisning og oppfølging.

Det vurderes således at mors omsorgskompetanse ikke er tilstrekkelig for å sikre at Jens Ivans framtidige utvikling blir positiv.

Siden mor ikke gir noen signaler om at det er noe ved hennes omsorg som bør endres, kan det ikke antas at omsorgen kan trygges ved hjelpetiltak. En forutsetning for at hjelpetiltak kan ha effekt, er aksept av problemer, vilje til å ta ansvar og evne til endring.

Det er ingenting i veien med min omsorg foruten at vi bor i en kommunal leilighet. Jeg hadde plassert Jens Ivan i barnehage og var arbeidssøkende på det tidspunkt barnevernet og fylkesnemnda tok barna. Målet var å bedre økonomien, slik at jeg hadde en sjanse på det private marked. Selv om jeg syns Jens Ivan var for liten til å begynne der. Etter at barnevernet tok barna, har jeg vært sykemeldt, da jeg ikke har hode til å drive med regnskap når barna mine er utsatt for omsorgssvikt i fosterhjem.

10 OPPSUMMERING I FORHOLD TIL MANDATET

Mandatet dreier seg om å utrede mors omsorgsevne.

For å oppfylle mandatet. har jeg sett det nødvendig å beskrive Jens Ivans utvikling og funksjon før og etter omsorgsovertakelsen, samt mors bakgrunn og synspunkter. Det har imidlertid også vært nødvendig å anvende informasjon og vurderinger mht. hvordan mor har utøvd omsorg i forhold til sine to eldre barn.

På grunnlag av den refererte informasjon og de ovenstående vurderingene oppsummeres følgende:

Jens Ivan synes idag hovedsak å ha samme omsorgsbehov som andre barn. Han har dog også behov for ekstra stimulering og omsorg for å ta igjen det han har mistet i utviklingen. Han antas sårbar for relasjonsbrudd.

Han har altså mistet masse i utviklingen etter at han ble plassert. Å tilbakeføre ham til mor, vil ikke forårsake et nytt relasjonsbrudd, men heller gjenopprette det tapte.

Det antas at mor har en grunnleggende omsorgsevne. Mors omsorgskompetanse vurderes imidlertid å variere i forhold til hennes egne vansker og ytre situasjoner. Mors typiske reaksjonsmønstre ved belastninger er lite hensiktsmessige i forhold til omsorgsutøvelsen. Omsorgen blir mangelfull eller sviktende. Over tid medfører dette risiko for feilutvikling og problemer.

Mors manglende nyansering, refleksjon og ansvarstaking medfører at hun i liten grad kan ta imot veiledning og har lite endringspotensiale. Mor ser ikke behov for endringer. Dersom Jens Ivan skulle bo hos mor, ville det således måtte kompenseres for mors mangler å ubestemt tid.

Det er ingenting i veien med min omsorgsevne. Jeg har aldri fornektet at vi trenger et annet, bedre egnet sted å bo.

En konsekvens av denne vurderingen er at barnet trenger en annen omsorgsbase for å få den utviklingsstøtten det trenger.

Hadde barnet fått bli hjemme, hadde det fortsatt sin utvikling helt adekvat etter alder.

Tingretten finner det etter dette klart at vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a. Retten finner at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg Jens Ivan får i hjemmet. Ut fra de sakkyndige vurderinger er det klart at Jens Ivan har behov for hjelp og støtte langt ut over det Liv Marit Bakke kan gi ham.

Liv Marit Bakke har hatt et svært konfliktfylt forhold til barneverntjenesten, fosterhjemmet og hjemmekonsulenten. Hun ønsker å kjempe mot barnevernet og viser ikke noe endringspotensiale. Hun har også opptrådt svært irrasjonelt under samvær og tatt bilder av ham for å dokumentere dårlige forhold hos fosterforeldrene. Videre har hun forlangt DNA-test fordi Jens Ivan har begynt å si mamma til fostermor. Dette viser en logisk brist i Liv Marit Bakkes tenkning.

Ja tenk at jeg også våger å kritisere fostermor. Dette fosterhjemmet var ikke godkjent før plassering. Det var fostermor, som krevde innkallelse til Konfliktrådet. Der kom det fram at fostermor har 10 års erfaring med fosterhjem. I tingretten sa hun Jens Ivan er hennes første fosterbarn. Fostermor har altså enten selv vokst opp i fosterhjem, eller hennes foreldre har vært fosterhjem for noen. Da burde hun også vite, at fosterforeldre ikke skal erstatte biologisk familie, og at det er hennes oppgave som fostermor og voksen person å lære Jens Ivan at hun ikke er hans mamma.

Tingretten ser at Liv Marit Bakke i dag ikke er i stand til å ta i mot råd og veiledning og hun fortsetter å kjempe mot barnevernet. Jens Ivan har på sin side vist en svært god utvikling i fosterhjemmet. Han har nå gode og trygge relasjoner og får struktur og grensesetting. Fosterforeldrene er gode omsorgsrollefigurer for Jens Ivan. Fortsatt ligger han språkmessig noe tilbake i utviklingen, men viser framgang.

Jens Ivan har ikke utviklet seg i fosterhjemmet. Han har gått tilbake i sin utvikling språkmessig. Å hvis Jens Ivan må fortsette å bo der, utvikler han seg til å bli noe som på godt norsk kalles en skikkelig drittunge, slik barnet til fosterforeldrene allerede er.

Tingretten ser at Liv Marit Bakke er glad i Jens Ivan og at tilknytningen mellom Bakke og Jens Ivan har vært gjensidig og god.

Likevel velger tingretten å opprettholde overgrepet. Skam dere!

Retten finner det klart at Liv Marit Bakke svikter i utøvelsen av sine foreldrefunksjoner med hensyn til orden og struktur. Hun har over lang tid ikke utvist nødvendige og grunnleggende ferdigheter i hvordan hun utøver sin foreldrerolle i praksis. Hun har ingen gode rutiner m.h.t. måltider, rene klær, rengjøring, leggetider m.v. Jens Ivan får derfor ikke det nødvendige han trenger for sin alder og utvikling hos Liv Marit Bakke. Det vises i den forbindelse også til det som er sitert fra psykolog Rønbecks rapport på side 5 foran i dommen som underbygger dette standpunkt.

Jens Ivan har fått sunn mat, stell og omsorg, reine klær, å leggetider har det aldri vært problemer med. Jens Ivan var også godt kjent med sengen, slik Bamseby barnehage fort fant ut. At leiligheten er så nedslitt at det ikke engang synes, når jeg har gjort reint, har ingenting med min omsorgsevne å gjøre, men derimot med teknisk etats manglende vilje til å pusse opp sine leiligheter.

På samme måte som fylkesnemnda finner tingretten at vilkårene for å overta omsorgen for Jens Ivan er til stede, jf. barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a. En omsorgsovertakelse vil være til Jens Ivans beste, jf. barnevernloven § 4-1. Punkt 1 i fylkesnemndas vedtak stadfestes. Det har over lang tid vært forsøkt med hjelpetiltak i hjemmet, herunder har det over tid vært benyttet hjemmekonsulent i betydelig utstrekning, uten at dette har bedret situasjonen. Retten finner derfor at hjelpetiltak ikke kan avhjelpe en omsorgsovetakelse i denne saken.

Hjelpetiltak som har vært satt inn i hjemmet. En støttekontakt til hver av jentene og en hjemmekonsulent/miljøarbeider.

Støttekontaktene fungerte veldig bra, og begge disse var mine vittner i Tingretten.

Hjemmekonsulenten/miljøarbeideren fant etterhvert ut at her ikke nyttet å få til et system og at her heller ikke ble seende rent ut, selv om vi prøvde. Hun ga derfor opp.

Det hjelpetiltaket jeg skulle ha hatt, bedre sted å bo, har barnevernet motarbeidet hele veien.

Nå når far til jentene er død, har di satt inn overformynderiet, for å prøve å hindre meg i å bostette meg i huset mine døttre har arvet, slik at di fortsatt kan bruke mot meg at jeg ikke evner å gjøre noe med tilværelsen selv. Dette kan du lese mer om her.

Plassering i fosterhjem, slik som bestemt av fylkesnemnda, bør fotsette.

Når det gjelder samvær mellom Liv Marit Bakke og Jens Ivan er dette av fylkesnemnda fastsatt til to timer tre ganger pr. uke i fire uker etter plassering. Deretter skulle det skje en gradvis nedtrapping over et halvt år til tre timer annen hver måned. Barnevernloven § 4-19 regulerer samværet. Tingretten viser til at det er etablert god kontakt mellom Liv Marit Bakke og Jens Ivan. Denne kontakten bør etter rettens vurdering fortsette. Jens Ivan er også knyttet til sine to søstre, en kontakt som bør fortsette. Retten fastsetter samvær mellom Liv Marit Bakke og Jens Ivan til to timer en gang i måneden. Samvær bør fortrinnsvis finne sted som i dag ved Barnas stasjon i Fredrikstad. Noe samvær i Liv Marit Bakkes hjem bør ikke skje. Dette er fastsettelse av minimumssamvær, som barneverntjenesten kan regulere.

I Tingretten kom det fram at den gode kontakten er blitt skadet. Retten bestemmer her altså at den gode kontakten skal bli ytterligere skadet, ved å halvere allerede for lite samvær.

Den gode kontakten med søstrene skal også fortsette. Jens Ivan har ikke sett Jorunn siden 11 mai 2008. Fostermor til Jens Ivan hindrer samvær. Else Marit har heller ikke fått egne samvær. Barneverntjenesten vil ikke legge samværene til den lørdagen jeg har Jorunn i 6 timer.
I stedet skal jeg ha samvær med Jens Ivan på torsdagen føre, fra 10 - 12. Til høsten begynner Else Marit på skolen. En torsdag i måneden er hun da tvunget til å ta fri fra skolen, for å få treffe sin lillebror når jeg har samvær.

Fostermor har også bestemt at Jens Ivan ikke har en biologisk far. "Det står jo i papirene". Så Jens Ivan får heller ikke lov å treffe sin biologiske far.

Å fostermor har fått ønsket sitt oppfylt ved at ikke samvær skal skje i hjemmet.

På bakgrunn av de uheldige episoder som Liv Marit Bakke har gjort seg skyldig i under samvær, jf. uttalelser om og avkledning og fotografering av Jens Ivan, finner tingretten at barneverntjenesten kan iverksette tilsyn under samværene.

Jeg har hele tiden hatt samvær med Jens Ivan på Barnas stasjon i Fredrikstad. Selv om jeg ikke har hatt tilsyn, så har det vært folk rundt oss der hele tiden.

Leder for Barnas stasjon, som tidligere har jobbet i barneverntjenesten, stillte som vittne for meg i tingretten.

Likevel skal jeg altså ha kledd av Jens Ivan og tatt bilder av ham. Nei jeg har skiftet bleier på ham, og tatt familiebilder med klærne på.

I følge fostermor, skal det ligge nakenbilder på nett. Om noen kommer over slike bilder, vær vennlig å rapporter dette til meg straks, da det må være fostermor selv som har lagt disse ut.

Barneverntjenesten benytter nå tilbudet fra tingretten om å føre tilsyn ved samvær. Dette er en barnevernpedagog fra barneverntjenesten.

Dommen er enstemmig.

DOMSSLUTNING:

1. Fylkesnemndas vedtak punkt 1 og 2 stadfestes.

2. Liv Marit Bakke gis rett til samvær med Jens Ivan Bakke to timer en gang pr. måned, fortrinnsvis på Barnas stasjon i Fredrikstad. Barneverntjenesten kan føre tilsyn med samværene, dersom den finner behov for det.

****

Dommen ble avsagt uten at partene var til stede. Dommen sendes til forkynning for partene ved prosessfullmektigene. Kopi av dommen sendes også til den sakkyndige, psykolog Maj Finstad.

Retten hevet

Arnfinn Agnalt
Ragnhild Målfrid Østebøvik Kvam
Thore Freddy Granlien

Anken til lagmannsretten, inkludert klage på samvær er lagt inn til tingretten innen tidsfristen.

Avsagt: 10. juni 2008

Saksnr: 07-181126TVI-FRED

Rettens leder:
Sorenskriver Arnfinn Agnalt

Meddommere:
Psykolog Ragnhild Målfrid Østebøvik Kvam
Driftstekniker Thore Freddy Granlien

Saken gjelder: Rettslig overprøving av vedtak fra Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold, jf. barnevernloven jf. § 4-12, jf. tvistemålsloven kapittel 33.

Saksøker:
Liv Marit Bakke
Advokat Ole Tom Røed

Saksøkte:
Fredrikstad kommune, Barneverntjenesten
Advokat Ingvild Merete Rosnes

Bisitter:
Psykolog Maj Finstad

Innledende bemerkninger:

Saken gjelder begjæring om rettslig overprøving av vedtak i Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold etter tvistemålsloven kapittel 33, jf. barnevernloven § 4-12. Fylkesnemnda besluttet den 1. oktober 2007 at omsorgen for Jens Ivan Bakke, født 8. januar 2006, skulle overtas av Fredrikstad kommune, Barneverntjenesten. Fylkesnemnda besluttet i parallelle saker og ved vedtak av samme dag at omsorgen for Jens Ivans to halvsøstre, Else Marit og Jorunn Bakke, skulle overtas av Fredrikstad kommune, Barneverntjenesten.

Jens Ivan Bakkes mor, Liv Marit Bakke, begjærte rettslig overprøving av vedtaket den 20. november 2007, jf. tvistemålsloven § 475. Hun begjærte også midlertidig avgjørelse for tingretten for så vidt gjelder det samvær fylkesnemnda fastsatte mellom henne og Jens Ivan. Samtidig ble det begjært rettslig overprøving for så vidt gjelder vedtakene om å overta omsorgen for Else Marit og Jorunn Bakke. Dette søksmålet behandles i egen sak - 07-168524TVI-FRED - og med andre dommere. Sakene har vært forsøkt forenet til felles behandling, men dette har på grunn av mange aktører ikke latt seg gjøre. For så vidt gjelder begjæringen om midlertidig avgjørelse besluttet tingretten den 2. januar 2008 at Liv Marit Bakke skulle få samvær med Jens Ivan minst to timer annen hver uke.

Sakens bakgrunn er følgende:

Liv Marit Bakke har tre barn, Else Marit Bakke, født 28. juni 1992, Jorunn Bakke, født 27. juli 1996, og Jens Ivan Bakke, født 8. januar 2006. Liv Marit Bakke er født i 1966 og er snart 42 år gammel. *far til jentene* er de to døtrenes far, mens *far til Jens Ivan, fra Irak* er oppgitt som far til Jens Ivan.*far til Jens Ivan, fra Irak* har ikke del i foreldreansvaret for Jens Ivan og har således heller ikke partsstatus.

Det foreligger en DNA test som klart beviser at *far til Jens Ivan, fra Irak* er far til Jens Ivan. Likevel forhindrer barnevernet med god hjelp av fosterforeldrene samvær mellom far og sønn.

Etter lang kontakt mellom Barneverntjenesten og Liv Marit Bakke fremmet Barneverntjenesten i Fredrikstad sak om omsorgsovertakelse for de tre barna for fylkesnemnda den 12. juni 2007. Fylkesnemnda fattet den 1. oktober 2007 slikt

vedtak:

1. Fredrikstad kommune v/barneverntjenesten overtar omsorgen for Jens Ivan Bakke, født 8. januar 2006 etter lov om barneverntjenester § 4-12 første ledd bokstav a.

2. Jens Ivan Bakke plasseres i fosterhjem etter lov om barneverntjenester § 4-14 bokstav a. Om nødvendig kan Jens Ivan plasseres midlertidig frem til egnet fosterhjem er funnet.

3. Mor gis rett til samvær med Jens Ivan to timer tre ganger pr uke i 4 uker etter plassering. Deretter en gradvis nedtrapping over et halvt år til 3 timer annen hver måned, jf. lov om barneverntjenester § 4-19.

Det fremgår av sakens dokumenter at Liv Marit Bakke har hatt en lang kontakt med barneverntjenesten og hjelpeapparatet. Barneverntjenesten kom første gang i kontakt med familien sommeren 1995.

Tingretten finner grunn til å sitere følgende fra fylkesnemndas saksfremstilling:

Liv Marit Bakke har bodd i en kommunal leilighet i Bedriftsveien 4 på Gressvik i Fredrikstad siden hun brøt med jentenes far i år 2000. Det foreligger beskrivelser av leilighetens beskaffenhet fra mange hold, deriblandt fra observasjoner som er gjort av barneverntjenesten, av hjemmekonsulenten, av helsesøsteren som kom på hjemmebesøk etter at Jens Ivan ble født i januar 2006, og av en sakkyndig som ble engasjert høsten 2006.

Det inntas fra saksfremlegget følgende beskrivelse av hjemmet:

Den 18.11.05 fattet barneverntjenesten vedtak om hjemmekonsulent i undersøkelsesfasen. Hjemmekonsulenten skulle oppsøke mor og døtrene i hjemmet ca to ganger pr uke. Hjemmeforholdene var kaotiske, med mye rot i leiligheten. Mor hadde kjøpt mye barneutstyr og dette tok plass i den allerede overfylte leiligheten. Det var plastposer med gammelt tøy i alle rom. Leiligheten var skitten og det var vanskelig å komme til og få gjort ordentlig rent. Det var også veldig kaldt der. Mor ble oppfordret til å skaffe en ny leilighet da denne leiligheten var for liten. Mor fødte en gutt 08.01.06. Barneverntjenesten startet undersøkelse 15.01.06.

Jens Ivan ble født dysmatur, 9 dager over termin, veide 2100g, lengde 46, hodeomkrets 33 cm. Han hadde navlestrengen 2 ganger rundt halsen, hadde bæsjet i fostervannet og deretter svelget dette. Han måtte derfor ligge på nyfødtintensiven ca 1 uke for behandling. Fostervannet var dessuten allt for lite. Dette forklarte en jordmor for meg, at hadde yttre årsaker forårsaket av stress under svangerskapet.

Under svangerskapet, og før barnevernet ble koblet inn, var jeg 3 ggr på ultralyd med ham, og allt var normalt. En lege sa dessuten at allt tydet på at jeg ville bære frem en velskapt gutt, større enn jentene. Jentene veide 2900g, h 47 cm og 3100g, h 46 cm ved fødsel, ca 14 dager FØR terminen.

Jeg regnet altså med å føde en gutt på minst 3100 g og høyde minst 47 cm. Overaskelsen var stor når han bare veide 2100 g og var helt uttørket.

Barnevernets utredning, miljøarbeiders prosjekt og far til jentene, er den yttre stressen som holdt på å koste Jens Ivan livet.




Miljøarbeideren bistod familien med å rydde leiligheten. Ifølge miljøarbeideren kunne middagstallerkner bli stående i flere dager med matrester på. Videre kunne søppelposer oppbevares i flere dager inne i leiligheten uten at det ble bemerket at noen burde bære de videre til søppelkassen. Ved en anledning under ryddearbeidet ble det oppdaget at chincillaene hadde fått unger. Mor evnet i liten grad å rydde uten at miljøarbeider var til stede. Ved hjemmebesøk 08.02.06 var leiligheten ryddig. Ved hjemmebesøk 16.02.06 var det mer rotete igjen. Rundt burene til chincillaene var det en del høy og flis og det var på tide å rengjøre dem. Spisestuebordet var fullt av papirer og diverse ting. Salongbordet var ikke vasket på en stund. Duken var krøllet og full av smuler. Gulvteppet i stua var fullt av rusk. Miljøarbeideren hadde merket seg mors pengeforbruk og ønsket oversikt over mors økonomiske situasjon. På hjemmebesøk 13.03.06 skulle det ryddes i skapene på jentenes rom. Det var alt fra leker og bøker til klær og poser som mest så ut som søppelsposer, mest papir, men også noen brødskiver. Noen av posene stod oppe i en plastkasse og i den ble det funnet 3-4 larver (gulhvite). Ifølge mor hadde Jorunn tidligere gjemt halvspiste brødskiver overalt, men at hun hadde sluttet med det nå.

Larvene. Det er bare miljøarbeider som så disse larvene. Jeg tittet aldri i posen, men ba henne om å kaste hele posen straks. I stedet for å kaste posen direkte ut i søpplekassen ute, kastet hun posen oppi en svart søppelsekk som ble stående på rommet i mange dager.

Det normale her hadde vel vært å kaste posen direkte ut i søppelkassen, slik at disse var ute av huset.

Hvordan kan larver komme seg inn i et skap som ikke har vært åpnet på mange år? Denne posen lå også langt under masse annet inne i dette skapet.

På grund av graviditeten slet jeg med bekkenløsning. I tillegg har jeg diagnose fibromyalgi siden 1997 og sliter også med en varig skade i ankelen etter et ankelbrudd 2002. At barnevernet kom inn i bildet forbedret ikke situasjonen, snarere tvert imot.

Miljøarbeideren ble det sakt overfor meg, skulle veilede meg i hvordan takle far ved henting og bringing av jentene når disse skulle på samvær med far. Miljøarbeideren var aldri til stede ved disse situasjonene.

Miljøarbeideren, snakker dansk, ca 60 år, utdannet kokk og med støv på hjernen, barnevernets konspiratør nr 1.

På grunn av at jeg var aleneforsørger ved fødsel, fikk jeg utbetalt en betydelig sum av trygdekontoret ved fødsel. Jeg var også under utdannelse og fullførte høstterminen. I den forbindelse søkte jeg om fødselsstipend fra statens lånekasse. Derfor min "sløsing" av penger. Noe miljøarbeideren viste godt, da jeg selv forklarte henne dette ved flere anledninger. Men hva hadde hun med å blande seg opp i min økonomi?

Disse pengene brukte jeg på babyutsyr, og bla på kurvsystem til skap, hyller på kjøkkenet, nytt kjøkkenutstyr, oppvaskmaskin og tørketrommel, for å forbedre situasjonen i leiligheten. Det var slike ting jeg "sløste" pengene på.

Jentene fikk dessuten nye klær, da di trengte dette, bla nye vinterjakker, lue og votter, vinterboots og superundertøy. Likevel påstår barnevernet at mine barn var dårlig kledd.

Barnevernet har seinere påstått at disse har hjulpet meg med noe av dette, men det er jeg som sitter med disse kvitteringene.


Undersøkelsessaken ble avsluttet den 12. juli 2006. Fra avsluttningsrapporten inntas følgende:

Barneverntjenesten vurderer at familien er i behov av tett oppfølgning i form av hjelpetiltak. Gjennom undersøkelsen er det fremkommet at mor trenger tett oppfølging gjennom hjemkonsulent for å sikre nødvendig fysisk omsorg. Det dreier seg om alt fra opprydding i leilighet, kaste/gi bort klær og utstyr som ikke brukes, oppsøking av andre etater for at de riktige ytelser er på plass og gjennom veiledning av mor får oversikt over hva som finnes av struktur og hva som mangler i dag.

Barneverntjenesten konkluderer med at det også er nødvendig med råd og veiledning direkte til mor når hjemkonsulenten er tilstede, dette for at hjemkonsulenten kan knytte dette direkte til de praktiske gjøremål i huset og ovenfor barna.

Det er også vurdert at hjemkonsulenten har behov for veiledning alene.

Videre anser barneverntjenesten det som nødvendig å iverksette råd og veiledning til guttens mor, for å sikre at Jens Ivan får den utviklingen han har krav på.
Barneverntjenesten vil ha kontakt med helsestasjonen for å følge opp guttens utvikling.

Barneverntjenesten har vurdert at nåværende bolig ikke er egnet for denne familien, og her og nå jobbes det for at mor søker om ny leilighet ved å søke via ODA om dette, evt, at hun går ut på internett og leter etter egnet utleiebolig.

Barneverntjenesten fortsetter arbeidet med å oppnå oversikt over mors inntekter, hva av inntekter mor mottar er lån som må tilbakebetales senere.

Barnevernets krav til bolig var at alle barna måtte ha hvert sitt rom, fordi disse var i ulik alder og dermed hadde ulike behov. Jeg måtte da altså søke etter leiligheter med minst 4 soverom. Det er ikke mange leiligheter på utleiemarkedet som har 4 soverom, men utleiehus har. Men utleieprisen der ligger på 10-12 000 kr, noe som er umulig for en aleneforsørger med overgangstønad å klare. Det var også viktig for meg at vi fant noe innenfor skolekretsen til barna, da særlig Else Marit var avhengig av den lille gruppen hun gikk i på Gressvik ungdomskole.

Den 12. juli 2006 ble det vedtatt å gi råd og veiledning til mor i forbindelse med Jens Ivan. Den 1. september 2006 ble det utarbeidet en tiltaksplan i forhold til barnet.

Den 15. september 2006 hadde saksbehandler en samtale med hjemmekonsulenten/miljøarbeideren. Fra referat gjengis følgende:

Tilstede: Hanne F./miljøarb, Berit og Stephen bv. Tj Miljøarb info. Om hvordan tiltaket går:

* Mor klarer ikke å følge opp/bruke ukeplanen. Ofte unnskyldninger hvorfor hun ikke har får gjort ting.
*Mor ikke klaget på avslaget om kommunal bolig. Søkte tidlig på vårparten, Berit skrev brevet
* Dårlig hygiene hjemme. Får ikke ut søppel og bleier, blir lukt
* Helsesøster fortalt saksbehandler at mor ikke forstår hvorfor barnevernet er inne, selv om hun er glad for hjelp. Sier at det er hos far barnevernet skulle ha vært.
* Bv.tj vil dra hjem til mor og ta opp dette med henne, for å finne ut hvorfor hun ikke skjønner hvorfor bv. tj er inne med tiltak.
* Bv.tj vil diskutere situasjonen med avdelingsleder og dra på hjemmebesøk til mor

Bekymringsmeldingen som hadde kommet inn, gikk på hvordan forholdene var hos far under samvær.

Høsten 2006 ga mor i økende grad uttrykk for irritasjon over at barneverntjenesten brydde seg med henne og barna. Merk! Brydde seg med, ikke brydde seg om. Hun var i tiltakende grad negativ til å ta imot hjelp fra barneverntjenestens side. Det ble vurdert andre type av tiltak enn de som allerede var prøvd (hjemmekonsulent, råd og veiledning og støttekontakt for jentene). Blant det som ble vurdert var Parent Management Training Oregon (PMTO). Bl.a fordi et slikt tiltak forutsetter aktiv medvirkning fra omsorgspersonen, ble det besluttet å engasjere en sakkyndig i steden.

PMTO er en behandlingsmetode for barn med atferdsvansker. Mine barn har ingen adferdsvansker og jeg oppdrar dem med ros og positive tilbakemeldinger og forklarer dem hva di ikke skal gjøre når di har gjort noe feil og forklarer dem også hvordan istedet gjøre det, fremfor å kjefte og være negativ. Med andre ord. Jeg oppdrar allerede mine barn etter PMTO metoden helt ubevist og naturlig for meg, derfor passet ikke PMTO inn i denne familien, her må di jo bevise hva jeg gjør galt, ikke det jeg gjør riktig.

Psykolog Knut Rønbeck ble engasjert og begynte sitt arbeid høsten 2006. 18 oktober 2006 mottok barnevernet et brev fra min daværende advokat Nickolay Bjønness om at han var engasjert i saken og at utredningen skulle stoppes. Dette brevet ble hendig nok lagt i en posthylle til en langtidssykemeldt saksbehandler og alle henvendelser ble behendig overhørt. I mellomtiden fortsatte Rønbeck sin utredning. Hans rapport forelå den 16. mars 2007. Fra Rønbecks vurderinger og tilrådninger gjengis det et avsnitt her:

Det som særmerker barnas omsorgssituasjon hjemmer er, slik jeg ser det, fravær av en tilstedeværende voksen som på en empatisk måte forholder seg til hvordan de har det, og ut fra det tar et selvstendig ansvar for dem. Jeg mener Liv Marit Bakke ikke gjør det. Hun ivaretar verken dere fysiske omsorgsbehov på en noenlunde tilfredstillende måte eller deres behov for å ha en ansvarlig voksen støttespiller som følger dem opp i det daglige. Vanlige foreldrefunksjoner som å holde orden og ryddighet i hjemmet, påse at barna er hensiktsmessig kledd og følge opp dere skolesituasjon og sosiale situasjon for øvrig, er oppgaver Liv Marit Bakke i stor grad fraskriver seg ansvaret for. Når så andre forsøker å hjelpe henne med disse oppgavene, avviser hun hjelpen eller gir uttrykk for at hun ikke ønsker hjelp fordi hun opplever seg styrt og manipulert av den. Slik jeg vurderer det, må dette betraktes som uttrykk for en grunnleggende personlighetsmessig umodenhet.

Knut Rønbeck var inne 2 timer a 3 ganger. Den siste gangen traff han begge jentene 5 minutter, idet disse kom hjem fra skolen.

Sorenskriver Arnfinn Agnalt spurte Knut Rønbeck om hans avhørsmetoder. Knut Rønbecks utredning/avhørsmetoder kan best sammenlignes med di politiet bruker av forbrytere i sine avhørsmetoder. Knut Rønbeck tok aldri hensyn til Jens Ivan, som var baby på det tidspunktet, å som jeg alltid måtte ha på armen, for å roe ham, da han alltid var utrygg under Knut Rønbecks besøk. Ved et tilfelle var også hjemmekonsulenten til stede under hele avhøret og deltok i hans metoder mot meg. Ingen av dem tok hensyn til den lille babyen jeg hadde på armen, Jens Ivan.

Sorenskriver Arnfinn Agnalt og Knut Rønbeck var begge enige i at slike avhørsmetoder måtte til og at dette var riktig fremgangsmåte overfor en familie.


I den perioden han var inne fant ikke den sakkyndige vesentlige grunn til bekymring for Jens Ivans utvikling utover en generell bekymring for de hygieniske forholdene i hjemmet.

Jens Ivan har hatt 26 kontakter med helsestasjonen siden han ble født. Herav har helsesøster vært på hjemmebesøk hos mor 4 ganger. Det første hjemmebesøket var den 21. januar 2006. Mor gråt mye under besøket, og helsesøsteren reagerte på at leiligheten var kaotisk og skitten. Helsesøster beskriver miljøarbeider Hanne F.s ryddeprosjekt. Det som var positivt var at det ikke var røyklukt inne. Mor røykte ute. Helsesøster har vært opptatt av å gi mor veiledning mht kosthold for Jens Ivan. Kun vanlig obligatorisk veiledning alle nybakte foreldre får. Ingen hjelp herfra om hans spiseproblemer. Spisevegring og brekkninger ved inntak av babymat. Alternative matretter måtte jeg finne ut av selv.

Jens Ivan har hatt 26 kontakter med helsestasjonen siden han ble født. Herav har helsesøsteren vært på hjemmebesøk hos mor 4 ganger. Det første hjemmebesøket var den 21. januar 2006. Mor gråt mye under besøket og helsesøsteren reagerte på at leiligheten var kaotisk og skitten. Det som var positivt var at det ikke var røyklukt inne. Mor røykte ute. Helsesøsteren har vært opptatt av å gi mor veiledning mht. kosthold for Jens Ivan. Barnet er lite av vekst, men vektkurven lå i nedeste del av normalområdet i forhold til lengden frem til april 2007. Under veiing på helsestasjonen i april og i august 2007 har vekten flatet ut, og det har oppstått et misforhold mellom vekt og lengde.

Merk at dette var etter Knut Rønbecks rapport var ferdig og barnevernet hadde bestemt seg for å kjøre omsorgsovertakelse for fylkesnemnda. Han var, i likhet med meg, utsatt for stress, og han reagerte med spisevegring.

Helsesøsteren uttrykte som vitne i fylkesnemnda, tvil mht. om mor har fulgt den veiledning som hun har fått om guttens kosthold. Hun uttrykte en bekymring for Jens Ivans allemenntilstand og ga uttrykk for at det oftest er en sammenheng mellom vektoppgang hos småbarn og trivsel. Hun beskrev gutten i tillegg som passiv, med lite smil og lite mimikk, blek og slapp, og med "noe trist over seg".

Jens Ivan har alltid vært en aktiv gladgutt med smilet på lur. Di "triste" øynene har han arvet av sin far.

Jens Ivan ligger etter mht. språk.

19 mnd sa han "gaidæmama". nå, etter snart et år i fosterhjem sier han knapt noenting.

Helsesøsteren bekreftet på et direkte spørsmål at hun tenker på Failure to thrive ("ikke-organisk vantrivsel") som en riktig beskrivelse av Jens Ivans helsetilstand.

Har en helsesøster utdannelse til å fastsette et slikt begrep?

Helsesøsteren forklarte videre at hun ba mor sørge for å få sjekket guttens blodprosent under en kontroll i november april 2006. Hun har forstått det slik at blodprosenten ble sjekket i august 2007 hun fikk muntlig informasjon fra meg i august, men hun har ikke fått tilsendt resultatet av prøven.

Men saksbehandler for barnevernet og fosterforeldrene fikk hver sin kopi i november. Der står det uttrykkelig fra legen, at barnet må sjekkes på nytt i løpet av høsten, selv om alle tester var tilfredstillende. Derfor fikk disse kopi. Tviler på at det er gjort.

Miljøarbeideren har også observert problemer med kosthold i forhold til Jens Ivan. Fra en samtale den 16. mai 2007 mellom barneverntjenesten og miljøarbeideren gjengis følgende:

Miljøarb synes Jens Ivan virker slapp og lurer på om det har med kosthold å gjøre. Har ikke sett at gutten spiser den siste tiden, finner ikke rester etter boller som han har spist rundt omkring. Mor sier at han ikke spiser grøt, men når miljøarb gav ham grøt spiste han etter å ha brukt noen minutter. Miljøarb er usikker på om Jens Ivan får i seg næringsriktig mat.

Jens Ivan spiste bla innmaten av grovt brød med et tynnt lag sjokoladepålegg på. Ja usunt pålegg, men det var da viktigere for meg å i det hele tatt få i ham noe mat, så vi fikk snudd vekstkurven, enn at maten var så sunn. Jeg kan heller ikke kalle ris, grønnsaker og kjøtt for usunt. I tillegg ga jeg ham vitamintilskudd.

Miljøarb beskrivelse av hvordan hun fikk i ham mat, stemmet ikke over ens med virkeligheten. Hun tvangsmatet ham med grøten, selv om gutten brakk seg, gråt og holdt på å kaste opp. Men hva skulle jeg gjøre? Hun var jo ansatt av barnevernet og jeg regnet da med at hun viste best.

Det samme tema var også nevnt under en ny samtale mellom barneverntjenesten og miljøarbeideren den 20. juni 2007. Det siteres fra referat fra samtalen:

Miljøarb opplever at Jens Ivan krever lite. Han blir glad bare noen tar ham på fanget, trenger ikke å gjøre noe med ham når han først sitter der. Miljøarb synes at Jorunn er flink til å leke og aktivere Jens Ivan. Tror Jens Ivan blir utsatt for lite speiling, han har få ansiksuttrykk. Han hyler og skriker ofte, fordi mor og jentene tilnærmer seg gutten ofte med å lage lyder som når en skal skremme eller som et farlig dyr. Tror ikke de sitter med en bok med dyr og lærer han kjente dyrelyder. Har ikke sett at de holder på ofte med å sitte å lære bort ting gjennom lek. Miljøarb sier at mor ofte gir fort opp. Nevner ex med mat. Forteller at mor gir ikke gutten grøt fordi han ikke liker det. Tror ikke han blir utfordret så mye på forskjellig kosthold. Hvis gutten får noe han ikke liker får han heller boller eller brødskive med nugatti. Miljøarb kan finne når de rydder gamle melkeflasker rundt omkring. De fant en for noen dager siden hvor innholdet var blitt grønt. Miljøarb er usikker på barnets hygiene, har opplevd som sagt tidligere at barnet har vært ustelt. Nå om dagen er vasken på badet fullt av skitne klær, som gjør at de vasker seg og pusser tenner i dusjen. Usikker på om gutten får pusset sine tenner. Har ikke sett tannkost eller barnetannkrem der.

Jens Ivan brukte fanget som kosested og et sted for å slappe av etter all aktiviteten på gulvet. Hylingen og skrikingen, er i realiteten gapskratt fordi storesøster er så morsom.

Jeg hadde ikke mulighet til å sitte å aktivisere Jens Ivan mens miljøarb var tilstede. Denne tiden gikk mest ut på å rydde og gjøre reint, selv om jeg hadde gjort reint før hun kom. Lage og spise middag gjorde vi når hun var gått.

Mens hun var der, serverte jeg alltid kaffe og boller. Det er høflig å gjøre det når man har besøk. Jeg er opplært hjemmefra at har man ikke mat nok til å servere di besøkende også, venter man til disse er gått. Jeg hadde ikke økonomi til å ha henne på middag to ganger pr uke.

Disse melkeflaskene, fant vi alltid gjenglemt oppe i en pose i vognen, etter at jeg har hatt dem med når vi har gått tur. Den grønne hun snakker om, hang i en pose på en krok bak noen jakker i gangen. Jens Ivan har aldri hatt muligheten til å komme i kontakt med dem, da dette var fysisk umulig.

Miljøarb hadde blitt bestemor til en gutt ca et halvt år etter Jens Ivan. Hun sammenlignet hele tiden disse to guttene. Jeg fikk en følelse av sjalusi for at min sønn var så mye roligere, blidere og mer harmonisk enn hennes barnebarn.

Det er gjort to observasjoner av manglende vask og stell av Jens Ivan. Fra journalenom beskriver et hjemmebesøk hos mor den 18. januar 2007 tas det med følgende:

UT merker seg at det var en sterk lukt av katteurin/avføring i huset. Jens Ivan var skitten i klærne. Armene på trøya var veldig skitten, det kom tydelig fram siden armene var hvite. Det kunne se ut som gulp eller matrester på kragen. Han var skitten rundt munn og håndledd. Leiligheten fremsto som rotete. UT vil ta med seg sine observasjoner og diskutere disse i gruppen. UT ble bekymret sånn Jens Ivan framsto i forhold til hygiene og skitne klær.

UT kom på uanmeldt hjembesøk. Jeg hadde gjort reint gulvet som jeg alltid bruker, med klorin i vannet. Jeg har dessuten en kattedo inne, da jeg har katt. Denne hadde akkurat gjort fra seg i kattedoen. Rotet UT beskriver er miljøarb Hanne F.s prosjekt. Jeg var midt i matingen av Jens Ivan når UT ringte på døren.

Den andre observasjonen av en "skitten" Jens Ivan er når miljøarbeider kommer 20 min før tiden. Jens Ivan er akkurat ferdig med å spise og jeg er igang med å fylle badekaret med vann når hun kommer. Hun spør pent om å få lov å bade Jens Ivan, noe jeg er glad for, da jeg har andre oppgaver på kjøkkenet jeg også må ordne. Miljøarbeider har seinere beskrevet dette som at Jens Ivan var så skitten at hun måtte bade ham.


Jens Ivan gikk i Gressvik åpen barnehage våren 2007, fra februar til og med juni. Der har han fremstått som en glad og fornøyd gutt i følge et vitne fra barnehagen. Vitnet hadde ingenting negativt å anføre om mors samspill med Jens Ivan. Hun hadde ingen merknader når det gjaldt klær eller mat mens han gikk der. Vitnet var pedagogisk leder for åpen barnehage.

Fra og med 1. august 2007 har Jens Ivan gått i Bamseby barnehage. Det er mor som har søkt han inn og som betaler for barnehagen- det er ikke et hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Jens Ivan hadde vært i barnehagen 16 av mulige 31 dager da pedagogisk leder fylte ut et observasjonsskjema. Hun møtte som vitne i fylkesnemnda og orienterte om sine observasjoner. Barnet ligger innenfor normalområdet mht motorikk, dvs. at han viser oppmerksomhet mot syns- og hørselinntrykk, bruker pinsettgrep og går stødig. Observasjonene mht. hans sosioemosjonelle utvikling er også normale - han iakttar andre barns lek, viser ulike følelser og samspiller i titt-tei-lek. Mht. kategorien "lek" er Jens Ivan noe passiv. Det er ikke observert at han har begynt turtakings-lek, og det foreligger ikke observasjoner av at han utforsker gjenstander og leketøy. Han har begynt å bli litt mer aktiv i grovmotorisk lek. Under kategorien "trivsel" har barnehagen observert at gutten smiler og viser glede. Pedagogisk leder tilføyde imidlertid at gutten har noe trist over seg. Hun ser det triste i øynene hans. Han søker ikke andre barn og voksne. Og han har problemer med å takle adskillelse fra mor. Han lar seg lite trøste av de voksne i barnehagen. Angående "hverdagsaktiviteter" virker det som om stellet er en god opplevelse for Jens Ivan. Han er også "venn" med sengen. Men samtidig virker det ikke som måltider er gode opplevelse for barnet. Han spiser påfallende lite, har barnehagen observert. Der hvor observasjonene viser størst avvik fra normen, gjelder kategorien "språk". Det virker ikke som Jens Ivan forstår vanlig hverdagsord. Han bruker ikke peking kommunikativt. Og han har ikke begynt å benevne gjenstander eller personer med egne ord.

Pedagogisk leder hadde ikke lyst å ta testen, fordi Jens Ivan hadde vært der for kort tid. Men etter påtrykk fra barnevernet, tok hun den likevel. I fylkesnemnda og tingretten sa hun uttrykkelig ifra at testen ikke ga et korrekt bilde og at ting hadde utviklet seg positivt di få dagene han fikk være der etter testen.

Jeg skaffet barnehageplassen selv fordi jeg var arbeidssøkende. Vi tok tilvenningen til barnehagen sakte. Selv om jeg betalte for full plass, så jeg ikke vitsen med å ha ham der full tid. Når jeg merket Jens Ivan var sliten etter barnehagen, tok vi en hviledag.
Jens Ivan gikk alltid inn på di andre avdelingene i barnehagen, på leting etter meg. Han hadde alltid en favorittbil i hånden.
Disse triste øynene har han arvet etter far. Jf. bildet over.
Legg godt merke til beskrivelsen av å takle adskillelse fra mor og angående trøsting av andre. Like etter ble han tatt av barnevernet og plassert hos helt fremmede.

Tingretten har under saksforberedelsene oppnevnt ny sakkyndig i saken etter begjæring fra Liv Marit Bakke. Bakgrunnen for det var at Bakke ikke hadde tillit til psykolog Knut Rønbeck, som var oppnevnt som sakkyndig forut for fylkesnemndas behandling. Kjøpt og betalt av barnevernet. Som ny sakkyndig for tingretten ble oppnevnt psykolog Maj Finstad.

Hovedforhandlingene i saken ble avholdt den 19. og 20. mai 2008. I henhold til tvistemålsloven § 36-4 ble tingretten satt med to meddommere, hvorav én lek og én fagkyndig. Som fagkyndig meddommer ble oppnevnt psykolog, spesialist i klinisk psykologi, Målfrid Kvam. Barneverntjenesten var representert ved barnevernpedagog Bente Wilhelmsen. Det ble avhørt 11 vitner, hvorav ett sakkyndig vitne. Videre avga den rettsoppnevnte sakkyndige, psykolog Maj Finstad, forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Liv Marit Bakkes påstandsgrunnlag:

Etter barnevernloven § 4-12 kan omsorgen bare fratas mor i kvalifiserte situasjoner der det foreligger vesentlige mangler ved omsorgen for Jens Ivan. Omsorgen kan allikevel ikke overtas dersom det kan skapes tilfredstillende forhold ved hjelpetiltak. En omsorgsovertakelse må i tillegg være til barnets beste. Det foreligger i denne saken ikke slike mangler ved Liv Marit Bakkes omsorg for Jens Ivan at lovens vilkår er oppfylt. Fylkesnemndas har fattet en uriktig avgjørelse basert på et uriktig skjønn.

Det er viktig for Jens Ivan at han får vokse opp hos sin bioligiske mor. Det biologiske prinsipp står sterkt i norsk rett.

Det er forholdene på tidspunktet for rettens behandling av saken som skal danne grunnlag for hvorvidt lovens vilkår er oppfylt.

Det er slik at det har fremkommet alvorlige og bekymringsfulle forhold omkring Jens Ivan. Spørsmålet retten må ta stilling til er om det som er fremkommet er riktig, eller om det er gjentakelser av tidligere observasjoner. Barneverntjenesten har nok rett i mye, men mange av problemene rundt Jens Ivan og familien kan relateres til den svært dårlige boligen som familien har. Den er uhensiktsmessig for en småbarnsfamilie og det er vanskelig å holde en god standard i boligen. I tillegg har Liv Marit Bakkes to døtre hatt en svært alkoholisert far, som har skapt mange problemer for familien.

Jens Ivans situasjon høsten 2007 har ikke vært så dårlig som fylkesnemnda beskriver. Styrer i Bamseby barnehage forklarte en beskjeden liten gutt som ble fulgt opp hele veien. Han var motorisk aldersadekvat, men litt mer stille og tilbakeholden enn de øvrige barna i barnehagen. Han har også språklig stått tilbake, men hans situasjon er blitt bedre etter hvert.

Styrer i Åpen barnehage, har heller ikke påvist negative forhold. Liv Marit Bakke fulgte opp Jens Ivan og det var en god dialog mellom henne og barnehagen.

Det har ikke vært bekymring for Jens Ivans utvikling sett fra helsesøsters side. Etter at Jens Ivan ble flyttet i fosterhjemmet, har han fremstått som et normalt fungerende barn. Man ser ikke noen skadet gutt. Jens Ivan har hatt en normal utvikling under mors omsorg. Det er mors manglende evne til å samarbeide med barneverntjenesten som har skapt problemer. Barneverntjenesten leter etter argumenter for omsorgsovertakelse. Miljøarbeideren, som ble engasjert i familien, ga opp tidlig i 2007. Liv Marit Bakke har ikke fått den hjelp og støtte hun trengte.

Det Liv Marit Bakke trenger er en hjemmehjelp, som kan bistå henne med praktiske ting. Får Liv Marit Bakke det, vil hun klare omsorgen for barna.

Psykolog Knut Rønbeck har i sin rapport av 16. mars 2007 ikke kommet med en uforbeholden tilråding om omsorgsovertakelse vedrørende Jens Ivan.

Videre er det ikke dokumentasjon eller opplysninger i saken som tilsier at Liv Marit Bakkes grunnleggende reaksjonsmønster er å bli deprimert, passiv og fraskrive seg ansvar når livet byr på utfordringer og påkjenninger, slik den rettsoppnevnte sakkyndige har beskrevet det. Dette er en påstand som krever betydelig undersøkelser.

Liv Marit Bakke er en svært omsorgsfull person, som har de nødvendige personlige egenskaper til å ivareta Jens Ivans situasjon. Jens Ivan er en trygg gutt, som har hatt det godt hos sin mor. Det er viktig at Jens Ivan får komme tilbake til sin mor. Han vil ikke skades ved at retten tar en slik avgjørelse.

Det er korrekt at Liv Marit Bakke trenger hjelp til en annen bosituasjon. Mors fungering i dag er langt annerledes. At konflikten med *far til jentene* , som er hennes døtres far, er bilagt ved *far til jentene* bortgang, innebærer også en langt bedret situasjon. Det vil være til Jens Ivans beste å bli tilbakeført til sin mor, jf. barnevernloven § 4-1.

Subsidiært anføres det at det vedtak om samvær som fylkesnemnda fastsatte er for snevert, jf. barnevernloven § 4-12. Omsorgsovertakelse er etter sin art et midlertidig tiltak.
Barnevernet skal tilrettelegge for tilbakeføring der dette er mulig. Dersom Liv Marit Bakke får en annen og bedre bolig, vil situasjonen for mor og Jens Ivan bli langt mer bedret. Den samværsordningen som fylkesnemnda har lagt opp til, vil være altfor snever. Det legges til grunn at det her ikke vil være snakk om noen langsiktig plassering, hvorfor samvær mellom Liv Marit Bakke og Jens Ivan bør skje langt hyppigere. Det er ikke grunnlag for tilsyn ved samværene, slik barneverntjenesten har anmodet om. Det vil være til skade for Jens Ivan.

Liv Marit Bakkes påstand:

1. Fylkesnemndas vedtak i sak 07/128 oppheves.

2. Dommen gis foregrepet tvangskraft.

3. Subsidiært: Samvær med Jens Ivan fastsettes etter rettens skjønn.

Fredrikstad kommune, Barneverntjenestens påstandsgrunnlag:

Utgangspunktet er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre.

I dette tilfellet foreligger det omsorgssvikt hos Liv Marit Bakke, slik at vilkårene for at Barneverntjenesten kan overta omsorgen for Jens Ivan er til stede, jf. barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a. Det foreligger alvorlige mangler ved mors omsorg for Jens Ivan både psykisk og fysisk.

Liv Marit bakke har gjennom flere år hatt svært dårlige boforhold. Hun har ikke vært i stand til å skaffe seg en egnet bolig. Boligen er svært nedslitt og dårlig.

Teknisk etat var her på befaring våren 2007. Da skrev di en tilstandsrapport og lovte å komme igang med oppussing august 2007. Barnevernet ringte imidlertid teknisk etat, så denne oppussingen har ikke kommet igang enda, 19 juli 2008.

Mor er ikke i stand til å ivareta Jens Ivans forhold. Det er mye papirer og søppel i boligen. Hannes prosjekt. Det lukter dårlig. Mugglukt fra veggene i huset.

Klær blir ikke vasket og ryddet og oppvaskmaskinen blir ikke tømt. Barna hadde alltid reine klær i skapet, men jeg kom aldri til bunns i skittentøyhaugen.

Det lukter dårlig av barna Kun barnevernet og far som påstår dette.

og Bakke har også dyr i leiligheten, som påvirker barnas oppvekstforhold. Det er sunt for barn å vokse opp med dyr.

Det er kaotiske forhold i hjemmet og det er ikke forsvarlig å la Jens Ivan vokse opp slik. Jens Ivan trenger plass til å utfolde seg på. Det har vært svært kritikkverdige forhold av hygienisk karakter både hva angår forholdene i leiligheten og hva gjelder barna.

Familien fikk vedtak om miljøarbeider, som fikk i oppgave å veilede mor i mange timer pr måned. Ordningen ble evaluert i fjor, men fungerte ikke. Mor var passiv og lite tilgjengelig for råd og veiledning.

Barnevernet erkjenner her at tilbudet ikke fungerte, men skylder grunnen over på meg, mens det i realiteten var miljøarbeider Hanne F. som ga opp. Jeg har vært tilgjengelig for råd og veiledning hele tiden.

Helsesøster på Gressvik, Hanne Løes, beskrev rotete og kaotiske forhold i hjemmet. Hun konkluderte med dårlige boforhold og Liv Marit Bakkes passive situasjon. Det er ikke korrekt å la Jens Ivan vokse opp under slike forhold.

Hanne Løes beskriver Hanne F.s prosjekt og den kommunale leilighetens kvalitet.

Jens Ivan har vært undervektig og fått ensidig kost. Han har vært testet og scoret dårlig på språkutviklingen. Jens Ivan har stagnert i forhold til sin alder og utvikling. Den manglende utviklingen og mistrivselen er ofte et tegn på vanskjøtsel, jf. forklaringene fra de sakkyndige Rønbeck og Finstad.

Grovt brød, ris, grønnsaker og kjøtt + tilskudd av vitaminer er ikke ensidig kosthold. Alle mine barn har vært treige med å begynne å snakke, men når di så gjør det, så snakker di helt reint og tydelig. Jens Ivan mistrivdes aldri hjemme.

I dag spiser Jens Ivan sunn og variert kost i fosterhjemmet. Han har lagt på seg 1 1/2 kilo og har fått bedret svelgefunksjon.

Han hadde aldri problemer med å svelge mat her hjemme. Men når han brakk seg av mat han ikke ville ha. Torosuppe og first prise mat er ikke sunt. En toåring har lagt på seg 1 1/2 kilo fra 3 oktober til 19 mai. Det syns jeg høres veldig lite ut.

Fylkesnemnda fant at Jens Ivan levde under en situasjon som beskrevet i barnevernloven § 4-12 bokstav a. Det vil være svært uheldig om Jens Ivan skal fortsette å vokse opp hos sin mor.

Fylkesnemnda har begått et justismord. Barnet har det best hjemme.

Barneverntjenesten mener at Liv Marit Bakke ikke kan gi Jens Ivan tilstrekkelig omsorg i dag. Omsorgen for Jens Ivan må derfor overføres til barnevernet. En omsorgsovertakelse vil være til Jens Ivans beste.

Alle som har observert meg og Jens Ivan i dagligdagse situasjoner kunne se at Jens Ivan hadde det bra hjemme og fikk den omsorgen han trengte og litt til. Barnevernet tenker ikke barnets beste.

Liv Marit Bakke har lagt skylden på sin tidligere samboer, *far til jentene*, som er død for kort tid siden. Imidlertid er det åtte år siden samboerforholdet med *far til jentene* opphørte, uten at det har ført til noen bedring for barna.

Barnevernet har tydligvis ikke peiling på hvordan psykopater opererer.

Det erkjennes at mor har positive sider og kan vise Jens Ivan kjærlighet, jf. psykolog Rønbecks rapport, men mors utviklingspotensiale er svært liten. Liv Marit Bakke erkjenner at det er kaos i hjemmet, men er ikke i stand til å gjøre noe med det. Bakke fører en aktiv kamp mot barnevernet og bruker energien sin på det, i stedet for å gi barna sine oppfølgning og adekvat omsorg.

Jøsses! Finnes det noen IQ på denne som har skrevet dette? Alle barna var plassert i fosterhjem. Da er det ikke min oppgave å gi barna oppfølgning og adekvat omsorg. Det er fysisk umulig. Men alle samværene har jeg fulgt opp. Skulle bare mangle.

Begge de sakkyndige har konkludert med at Liv Marit Bakke ikke er veiledningsbar. Bakke tar ikke ansvar, bortforklarer ting og mangler den nødvendige empati. Hun følger ikke opp barna i det daglige. På grunn av Jens Ivans alder må det her tas sikte på en varig plassering.

Di sakkyndige beskriver helt klart seg selv her. Jeg har alltid hatt empati for barna mine, tatt ansvar og fulgt dem opp. At alder har noe å si for en varig plassering, viser hvor inkompetente disse barnefjerntullingene er.

Det er imidlertid viktig at Jens Ivan kjenner sitt biologiske opphav. Hans tilknytning vil likevel være i fosterhjemmet. Liv Marit Bakke har foretatt svært uheldige ting under samvær, bl.a. kledd av og tatt bilder av Jens Ivan, samtidig som hun beskylder fosterforeldrene for mishandling/overgrep. Det bør derfor være tilsyn under samværene. Samvær bør finne sted 3 timer seks ganger pr år. Jens Ivan må få tid til å knytte seg til foster-foreldrene.



På samvær Mandag 5 november 2007 har jeg notert i min notisbok:

Samvær med Jens Ivan. kl 10 - 12.
Han kom med blødende sår i panna, virket stresset og redd.
Gjemte seg bort da fostermor kom.

Desverre hadde jeg ikke med meg fotoapparat den dagen. Såret blødde gjennom plasteret på di to timene vi hadde samvær.

Torsdag 8 november hadde jeg samvær med ham igjen. Da hadde jeg med med fotoapparatet og det er da dette bildet er tatt. Legg merke til at såret fortsatt blør gjennom plasteret.

En annen ting dere bør legge merke til... er dette et nakenfotografi? Nei ikke sant. Jeg har ingen nakenbilder av min sønn og har heller aldri hatt det.

Grunnen til at jeg kledde av min sønn under samvær, er fordi jeg, som den ansvarlige mor jeg er, skiftet bleie på ham, når han trengte det.

Dette bildet, satt i sammenheng med en nakkeskade Jens Ivan fikk i fosterhjem v samme tidspunkt, burde være dokumentasjon godt nok for å bevise at Jens Ivan ikke har det noe bra i fosterhjemmet.

Nakkeskaden fikk jeg greie på gjennom Maj Finstads rapport. Men der beskrives det som om han hadde med seg nakkeskaden hjemmefra.

Hvorfor har da ikke jeg, helsesøster, lege eller 2 pedagogiske ledere lagt merke til dette? Å hvis man har en nakkeskade.... hvordan kan man da skåre fullt på grov og finmotorikk?

Å barnevernet innrømmer jo selv her at Jens Ivan ikke har det noe bra. For han har ennå ikke knyttet seg til fosterforeldrene etter 7 lange måneder.

Fosterforeldrene forklarte tingretten at han har ramlet å slått seg på en terskel. Da får man ikke sår så langt opp i hodet.

Fredrikstad kommune, Barneverntjenestens påstand:

Fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse i sak nr. 07/128 datert 1. oktober 2007 stadfestes, med tillegg om at det skal være anledning for barneverntjenesten til å føre tilsyn med mors samvær.

Fortsettelse, del 2, finner du her

Det er mange som fortjener en plass på svartelisten i min sak. For at dere selv skal få se at disse har en berettiget plass der, oppretter jeg min egen personlige svarteliste. I denne bloggen vil det komme klart fram hva disse har gjort. For dere som fører di offisielle listene, er det noen navn som ikke står der fra før, før dem opp!

Advokater

Ingvild Merete Rosnes, Advokat, Fredrikstad
Fører sakene for Fredrikstad kommune v/barneverntjenesten. Hele bloggen vil bevise hva hun er skyldig i.

Dommere, Tingretten i Fredrikstad

Arnfinn Agnalt, Sorenskriver, Fredrikstad
Saksnr: 07-181126TVI-FRED

Inge B Tonholm, Tingrettsdommer, Fredrikstad
Saksnr: 07-168524TVI-FRED

Meddommer i Tingretten, Fredrikstad

Ragnhild Målfrid Østebøvik Kvam, Psykolog, Fredrikstad
Saksnr: 07-181126TVI-FRED

Thore Freddy Granlien, Driftstekniker, Fredrikstad
Saksnr: 07-181126TVI-FRED

Leo Michael Reiff, Psykolog, Fredrikstad
Saksnr: 07-168524TVI-FRED

Kristine Ulfeng, Fredrikstad
Saksnr: 07-168524TVI-FRED

Avsagt: 10.06.2008

Saksnr: 07-168524TVI-FRED

Rettens leder:
Tingrettsdommer Inge B Tonholm

Meddommere:
Psykolog Leo Michael Reiff
Kristine Ulfeng

Saken gjelder: Overprøving av vedtak om omsorgsovertakelse

Saksøker:

Else Marit Bakke
Advokat Harald Otterstad
Liv Marit Bakke
Advokat Ole Tom Røed

Saksøkte:

Fredrikstad kommune
Advokat Ingvild Merete Rosnes

Bisitter:
Psykolog Maj Finstad

Det ble avsagt slik dom:

Saken gjelder overprøving av Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfolds vedtak om omsorgsovertakelse.

Sakens bakgrunn:

Saksøker Liv Marit Bakke er født den 6. september 1966. Hun har tre barn, Else Marit Bakke født 28. juni 1992, Jorunn Bakke født 27. juli 1996 og Jens Ivan Bakke født 8. januar 2006. Nærværende sak gjelder Else Marit og Jorunn. Det pågår en parallell sak for så vidt gjelder Jens Ivan. Dette ble fremmet som to saker fordi Jens Ivan har en annen far enn Else Marit og Jorunn. Else Marit og Jorunns far, *far til jentene* var også part i saken. *far til jentene* døde under saksforberedelsen.

Else Marit Bakke er født 28. juni 1992 og er således over 15 år. Hun har da fulle partsrettigheter i saken jf. barnevernloven § 6-3 annet ledd.

Samboerforholdet mellom Liv Marit Bakke og *far til jentene* synes å ha vært vanskelig. Allerede i 1995 innkom en bekymringsmelding til barneverntjenesten fra barnevernvakta i forbindelse med en politiutrykning. Våren 1996 var Liv Marit Bakke 3 måneder på krisesenter. Saken ble avsluttet den 28. mars 1996 i det barnevernet konkluderte med at omsorgssituasjonen for Else Marit var tilfredsstillende.

Jorunn Bakke ble født den 27. juli 1996. Samlivet mellom partene ble brutt våren 2000 og i den forbindelse bodde Liv Marit Bakke med barna 4 måneder på krisesenter. Det var etter hva retten har forstått, ikke noen kontakt med barnevernet i forbindelse med dette.

Den 10. oktober 2000 innkom en anonym bekymringsmelding til barnevernet. Det blir på bakgrunn av denne igangsatt undersøkelse og barnevernet tilbød hjemmekonsulent og avlastning/besøkshjem. Liv Marit Bakke avslo imidlertid disse tilbudene og etter et møte den 17. oktober 2001 blir saken avsluttet.

Våren 2005 kommer en ny anonym bekymringsmelding til barnevernet. Bekymringen blir henlagt med en gang pga mistanke om at far *far til jentene* bruker barneverntjenesten som maktmiddel mot mor. Dette ble senere bekreftet av *far til jentene* selv, under ed i Fylkesnemnda for sosiale saker.

Den 16 september 2005 kom en ny bekymringsmelding. Denne gang fra Gressvik ungdomskole hvor Else Marit Bakke er elev. Det var Else Marit som hadde henvendt seg til kontaktlærer fordi hun fant samværet med faren vanskelig. Det ble på bakgrunn av denne bekymringsmeldingen igangsatt undersøkelser. Den 18. november 2005 ble det fattet vedtak om å engasjere hjemmekonsulent. Den 3. april 2006 ble det fattet vedtak om å opprettholde ordningen med hjemmekonsulent og i tillegg iverksette råd og veiledning for Liv Marit Bakke som mor for Else Marit Bakke samt engasjere støttekontakt for Else Marit med 20 timer i måneden. Den 6. april 2006 ble det fattet tilsvarende vedtak om råd, veiledning og støttekontakt for Jorunn.

Etter diverse hjemmebesøk og samtaler ble psykolog Knut Rønbeck engasjert til å foreta en sakkyndig vurdering av saken den 5. oktober 2006. 18 oktober 2006 mottok barnevernet et brev fra min daværende advokat Nickolay Bjønness om at han var engasjert i saken og at utredningen skulle stoppes. Dette brevet ble hendig nok lagt i en posthylle til en langtidssykemeldt saksbehandler og alle henvendelser ble behendig overhørt. I mellomtiden fortsatte Rønbeck sin utredning. Hans rapport forelå den 16. mars 2007.

Under oppsummering side 11 følgende skriver han: "- Slik jeg vurderer situasjonen klarer ikke moren å dekke de to eldste barnas omsorgsbehov, og den omsorgsssituasjonen de i dag har, gir ikke den omsorgstøtten de trenger for en god utvikling. Det er heller ikke vist seg mulig gjennom påpekning av mangler og gjennom opplæring, å skape vesentlige positiv endring i morens selvstendige omsorgsutøvelse, for eksempel han mange måneders bruk av hjemmekonsulent ikke avstedkommet noen vesentlige endringer hva gjelder morens egen evne til å ta tak i de praktiske problemene. En vesentlig grunn til at det ikke har skjedd noen endringer er, slik jeg ser det, at moren gjennomgående fraskriver seg ansvar for situasjonen slik den er, og i stedet illegger ytre forhold årsaken til de problemene hun erkjenner å ha. Følgelig forholder hun seg ikke reflekterende til hva hun selv bør kunne gjøre annerledes, hvilket er en forutsetning for læring og endring. Jeg har ikke lykkes i å få til en dialog med henne om hennes og eget ansvar for barnas situasjon, og slik jeg forstår hjemmekonsulenten har heller ikke hun fått til det. På denne bakgrunn mener jeg det er rimelig å konkludere med at morens utviklingspotensialet som omsorgsiver er lite."

Knut Rønbecks utredning/avhørsmetoder kan best sammenlignes med di politiet bruker av forbrytere i sine avhørsmetoder. Knut Rønbeck tok aldri hensyn til Jens Ivan, som var baby på det tidspunktet, å som jeg alltid måtte ha på armen, for å roe ham, da han alltid var utrygg under Knut Rønbecks besøk. Ved et tilfelle var også hjemmekonsulenten til stede under hele avhøret og deltok i hans metoder mot meg. Ingen av dem tok hensyn til den lille babyen jeg hadde på armen, Jens Ivan.

Barneverntjenesten fremmet etter dette sak for Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold den 11. juni 2007. Fylkesnemnda fattet den 1. oktober 2007 følgende vedtak:

1. Fredrikstad kommune v/barneverntjenesten overtar omsorgen for Else Marit Bakke f. 28.06.92 etter lov om barneverntjenester § 4-12 1.ledd, bokstav a.
2. Else Marit plasseres i fosterhjem etter lov om barneverntjenester § 4-14, bokstav a. Om nødvendig kan Else Marit plasseres midlertidig utenfor morens hjem frem til egnet fosterhjem er funnet.
3. Else Marit har rett til samvær med mor minimum en gang i måneden med 6 timer hver gang.
4. Else Marit har rett til samvær med far minimum, en gang i måneden med 6 timer hver gang. Barneverntjenesten har anledning til å føre tilsyn i forbindelse med samvær med far.

5. Fredrikstad kommune v/barneverntjenesten overtar omsorgen for Jorunn Bakke f. 27.07.96 etter lov om barneverntjenester§ 4-12 1.ledd, bokstav a.
6. Jorunn plasseres i fosterhjem etter lov om barneverntjenester § 4-14, bokstav a. Om nøvendig kan Jorunn plasseres midlertidig utenfor morens hjem til egnet fosterhjem er funnet.
7. Jorunn har rett til samvær med mor minimum, en gang i måneden med 6 timer hver gang.
8. Jorunn har rett til samvær med far minimum, en gang i måneden med 6 timer hver gang. Barneverntjenesten har anledning til å føre tilsyn i forbindelse med samvær med far.

Saken ble brakt inn for Fredrikstad tingrett ved stevning og begjæring om utsatt iverksettelse av 8. november 2007 fra advokat Harald Otterstad på vegne av Else Marit Bakke, innkommet retten den 9. november 2007. Tilsvarende stevning med begjæring om utsatt iverksettelse kom fra Liv Marit Bakke ved advokat Ole Tom Røed datert 20. november 2007. Fredrikstad kommune hadde da ved tilsvar av 19. november 2007 tatt til gjenmæle mot Else Marit Bakke.

Den 3. desember 2007 avsa Fredrikstad tingrett kjennelse med slik sluttning:

Begjæring om utsatt iverksettelse av Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold sak 07/127 for så vidt gjelder Else Marit Bakke tas ikke til følge.

Kjennelsen ble påkjært til Borgarting lagmannsrett som i kjennelse av 15. februar 2008 avviste kjæremålet.

Den 11. desember 2007 trådte *far til jentene* inn i saken. *far til jentene* er senere død under saken.

Liv Marit Bakke og Else Marit Bakke begjærte oppnevnt ny sakkyndig for tingretten og ved brev av 14. desember 2007 ble psykolog Maj Finstad oppnevnt som sakkyndig.

Hennes sakkyndigrapport forelå den 17. mars 2008 og hovedforhandling var den 29. februar 2008 berammet til 26. og 28. mai 2008.

Hovedforhandling ble holdt som berammet. Retten ble i medhold av sosialtjenesteloven satt med en fagkyndig meddommer og en lekdomer fra det alminnelige utvalg. Det ble avhørt 15 vitner foruten sakkyndig.

Saksøker Liv Marit Bakke har i det vesentlige anført:

Det er situasjonen slik den nå er som retten skal legge til grunn, ikke hvordan den var da Fylkesnemnda for osiale saker traff sitt vedtak.

Liv Marit Bakke er enig i at hennes boforhold ikke er tilfredsstillende. Hun har da også gjort hva hun kan for å skaffe ny bolig. Det vises her til den søknaden som er fremmet og anbefalt av barneverntjenesten, men avslått av boligkontoret. Liv Marit Bakke har også undersøkt muligheten for annen bolig, men har ikke hatt økonomi til dette. Hennes nåværende boligsituasjon er årsaken til at hjemmet nå oppfattes som rotete og skittent. Det er umulig å holde orden for en familie på en voksen og tre barn i så liten leilighet.
Leiligheten er videre så nedslitt at den uansett framstår som skitten. Når kommunen nekter henne ny leilighet og barnevernet bruker boligen som argument for å frata henne barna, blir det i realiteten økonomiske grunner for omsorgsovertakelse.

Liv Marit Bakke stiller seg uforstående til at det skulle være mangler ved den omsorgen hun gir barna. Hun mener det ikke noe sted kan påvises at barna ikke har fått den omsorg og oppfølging de har behov for. Hun bestrider således at betingelsene etter barneverntjenesteloven § 4-12a er tilstede.

Uansett er det en forutsetning for omsorgsovertakelse at dette er til barnas beste jf. barneverntjenesteloven § 4-1. Begge barna har gitt uttrykk for at de ønsker å bo hos henne. Jorunn har gitt uttrykk for dette til sin talsperson Odd Eriksen. Når det gjelder Else Marit har hun selv forklart dette i retten. Hun har ikke slått seg til ro i sitt fosterhjem og det har vært gjentatte rømmninger og mye uro. Det vises her til Else Marits egne anførsler som Liv Marit Bakke slutter seg til.

Uansett må det samværet Liv Marit Bakke skal ha med barna utvides. Det vises her til at begge barna ønsker å flytte hjem, altså ha mer kontakt med sin mor. Den naturlige konsekvensen av dette er at de får mer samvær med henne.

Liv Marit Bakke har nedlagt slik påstand:

1. Fylkesnemndas vedtak av 01.10.07 oppheves.
2. Dommen gis foregrepet tvangskraft.
3. Subsidiært: Samvær med Else Marit og Jorunn fastsettes etter rettens skjønn.

Else Marit Bakke har i det vesentlige anført:

Else Marit Bakke vil for så vidt gjelder det formelle slutte seg til Liv Marit Bakkes anførsler.

Hun anfører videre at hun blir 16 år om kort tid. Hun er kommet inn på Glemmen videregående skole på den linjen hun ønsker. Hun ønsker ikke å bli boende i fosterhjemmet og hun ønsker heller ikke å begynne på skole i Moss slik det er planer om dersom hun blir boende i fosterhjemmet.

Else Marit Bakke har nedlagt slik påstand:

Prinsipalt: Fylkesnemndas vedtak av 01.10.07 oppheves.

Subsidiært: Else Marit Bakke skal ha samvær med sin mor Liv Marit Bakke en ettermiddag pr. uke med overnatting til neste morgen - annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen, og i skolens ferier.

Saksøkte har i det vesentlige anført:

Barnevernet i Fredrikstad kommune har vist til Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfolds vedtak av 1. oktober 2007 som de mener er riktig både i sitt resultat og sin begrunnelse. Dette er en avgjørelse som hadde støtte i den sakkyndige psykolog Knut Rønbecks vurdering og uttalelse og også den sakkyndige som ble oppnevnt av tingretten, psykolog Maj Finstad, har avgitt en uttalelse som harmonerer med psykolog Rønbecks. Både psykolog Rønbeck og psykolog Finstad har kommet til at Liv Marit Bakke ikke har den nødvendige omsorgsevne. Slik at betingelsene i barneverntjenesteloven § 4-12 første ledd bokstav a er tilstede.

Barneverntjenesten har forsøkt med andre hjelpetiltak, men dette har ikke vist seg tilstrekkelig. Dette kan ha sammenheng med Liv Marit Bakkes avvisning av de forslag som blant annet hjemmekonsulenten har kommet med.

Jeg har aldri avslått noen forslag hjemmekonsulenten har kommet med. Faktisk ga jeg henne frie tøyler til å vise meg en nytt bedre system i huset, noe hun satte igang med, men som hun etterhvert ga opp selv, fordi oppgaven ble for stor for henne.

Barnevernet er enig i at Liv Marit Bakke bor dårlig og de har også overfor boligkontoret anbefalt at hun tildeles ny bolig. Boligkontoret har imidlertid ikke kunnet prioritere henne i forhold til øvrige søkere. Planene om å flytte inn i den tidligere ektefelles hus er imidlertid urealistisk. Dette er en bolig med stort oppussingsbehov og midlene etter avdøde vil foreløpig bli forvaltet av overformynderiet.

Dette huset trenger en normal oppussing, men er fullt beboelig slik det står. Far til jentene bodde der fram til sin død april 2008. Å det er uansett mye bedre bosted enn den kommunale leiligheten jeg nå har og som det nevnes gjennom hele saken, er ubeboelig.

Barnevernet ser klart problemet rundt det forhold at Else Marit nå snart er 16 år, men mener at hun fratas en sjanse dersom vedtaket oppheves og Else Marit flyttes hjem til sin mor.

Saksøkte har nedlagt slik påstand:

Fylkesnemndas vedtak datert 01.10.07 stadfestes.

Rettens bemerkninger:

Både den sakkyndige for fylkesnemnda, psykolog Knut Rønbeck, og den sakkyndige oppnevnt av retten. psykolog Maj Finstad, har ment at Liv Marit Bakkes omsorgskompetanse er utilstrekkelig i forhold til Else Marit og Jorunn. De har begge påpekt at Liv Marit Bakke i liten grad kan ta imot veiledning og har lite endringspotensiale. Hun fraskriver seg ansvar for det som skjer og følgelig forholder hun seg ikke reflekterende til hva hun burde gjøre annerledes.

Både bevisføringen under hovedforhandling og slik Liv Marit Bakke har framstått i retten, har bestyrket dette.
Bevisføringen viste at jeg er en god mor, som yter den nødvendige omsorgen for mine barn. Det Inge B Tonholm mener her er at jeg benyttet sjansen til å kritisere ham for å ha fattet et vedtak om opphør av utsatt iverksettelse av omsorgsovertakelse, for å forske på min datter Else Marit.

Til tross for at hun er helt avhengig av det sosiale hjelpeapparat for i det hele å kkunne overleve økonomisk, nekter hun å innse at det er ting hun kunne gjøre annerledes for å forbedre sin situasjon. Hun kunne "vunnet krigen mot barnevernet" ved å rette på det som disse og andre har påpekt som mangler ved hennes omsorgsutøvelse. I stedet går hun inn i en argumentasjon om disse forholdene og mener at alle som er uenige med henne tar feil og at det som måtte være av feil er andres skyld. Retten viser her også til det som hennes fastlege forklarte om at hun hadde en reaktiv reaksjon fordi hun følte seg dårlig behandlet av A-etat. Hun fikk da hjelp av sin fastlege til å få skiftet saksbehandler og ble deretter bra igjen. Bakgrunnen var etter hva retten forsto, at meldekort var mangelfullt eller uriktig utfylt og at Liv Marit Bakke følte at saksbehandleren mente hun egentlig ikke ville arbeide. Selv om retten selvfølgelig ikke kan se bort fra at vedkommende saksbehandler oppførte seg dårlig, synes dette å passe inn det som må oppfattes som hennes manglende evne til å ta veiledning.

Jeg sendte meldekort til Aetat, korrekt utfyllt og til riktig tid. Men Aetat påsto gjentatte ganger at di ikke hadde mottat meldekort fra meg i det hele tatt, eller at disse kom inn for seint. Resultat. Hele og delvis trekk av dagpenger, selv om jeg gikk på skole for omskolering.

Jeg kunne altså aldri stole på om jeg fikk utbetaling eller ikke og heller aldri hvor mye jeg ev fikk. Jeg var da nødt til å søke krisehjelp hver 14 dag på sosialkontoret, fordi ikke Aetat utbetalte dagpenger jeg hadde krav på.

Dette foregikk hele høstterminen og jeg ble da sykemeldt i januar 5 uker, til min lege hjalp meg med problemet Aetat. Når inntekten begynte å komme slik den skulle, gjenopptok jeg attføringsopplegget og fullførte skolegangen.

Ved at Liv MArit Bakke avviser alle tilbud om hjelpetiltak og heller søker sabotere enn nyttiggjøre seg disse, blir det umulig å kompensere mangler ved den daglige omsorg ved hjelpetiltak slik barnevernloven § 4-12 annet ledd bestemmer.

På denne bakgrunn finner retten at Fylkesnemnda for sosiale sakers vedtak om Jorunn blir å stadfeste forsåvidt gjelder omsorgsovertakelse og fosterhjemsplassering.

Retten finner heller ikke grunn til å endre hva som er bestemt om samvær. Retten viser her til at Liv Marit Bakke ikke synes å ha noen motforestillinger med å bringe barna inn i konflikten. Retten har full forståelse for at Liv Marit Bakke ikke aksepterer barnevernets besluttning om å overta omsorgen for hennes barn, men ikke at hun ikke innser at barna bør forsøkes skjermet fra denne konflikten. Når hun ikke gjør dette, finner retten at samværet bør begrenses til en gang i måneden slik fylkesnemnda har bestemt.

Når det gjelder Else Marit, har retten kommet til et annet resultat enn fylkesnemnda. Dette har sammenheng med hennes alder. Else Marit Bakke fyller 16 år i inneværende måned. Et barns omsorgsbehov vil blant annet være avhengig av alder. Selv om retten klart finner at Else Marit Bakke vil kunne hatt store fordeler med en annen omsorgsbase, antar retten at med den opposisjon hun har mot barnevern og fosterhjem, vil hun uansett ikke kunne profitere på en fosterhjemsplassering. Retten ser for seg at dersom den beslutter fortsatt omsorgsovertakelse og fosterhjemsplassering, vil Else Marit Bakke påanke denne avgjørelsen og konflikten med barnevernet vil fortsette. Retten finner det bekymringsfullt at Else Marit med stor sannsynlighet vil være morens allierte i dennes kamp mot barnevernet og at dette vil ta for mye av hennes tid og energi, men hun vil da i det minste ikke lenger være part i en tvist. Hun vil også kunne begynne på Glemmen videregående skole slik hun ønsker og man slipper det forstyrrende moment med uønsket skolebytte. Retten finner derfor at vedtaket om omsorgsovertakelse og fosterhjemsplassering av Else Marit Bakke oppheves. Bestemmelsen om samvær vil da også bortfalle.

Liv Marit Bakke har begjært foregrepet tvangskraft. Spørsmålet om foregrepet tvangskraft blir å avgjøre etter tvistemålsloven § 477. Retten viser her til Høyesteretts kjæremåls kjennelse i Rt 2000 side 1530 følgende. Tvistemålsloven § 477 bestemmer at saksanlegget ikke er til hinder for at tvangsinngrepet settes i verk eller opprettholdes med mindre retten fastsetter noe annet. Retten kan med dette på ethvert trinn av saken bestemme at tvangsinngrepet ikke skal opprettholdes. Slik denne saken står, finner retten at vedtaket om tvangsinngrep mot Else Marit Bakke ikke bør opprettholdes. Det bør bringes mest mulig ro rundt Else Marit slik at hun kan konsentrere sine ressurser om skolestart på Glemmen videregående skole til høsten.

Når det gjelder Fylkesnemndas vedtak punktene 4 og 8, så er *far til jentene* død. Dette er personlige rettigheter som ikke kan overdras og disse punktene i vedtaket vil da bortfalle av seg selv. Det vil avsies en egen kjennelse om hevning av saken forsåvidt gjelder *far til jentene* .

Domsslutning:

1. Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfolds vedtak 1. oktober 2007 punktene 1, 2 og 3 om omsorgsovertakelse og fosterhjemsplassering av Else Marit Bakke født 28 juni 1992 oppheves.

2. Fredrikstad kommunes omsorgsovertakelsen av Else Marit Bakke før saken er rettskraftig i medhold av tvistemålsloven § 477, opprettholdes ikke og Else Marit Bakke tilbakeføres Liv Marit Bakke snarest.

3. Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold vedtak av 1. oktober 2007 punkt 5, 6 og 7 om omsorgsovertakelse , fosterhjemsplassering of samvær av Jorunn Bakke født 27. juli 1996 stadfestes.

Retten hevet

Inge B Tonholm
Leo Michael Reiff
Kristine Ulfeng

Dommen kan påankes til lagmannsretten. Anken må erklæres direkte for tingretten innen 1 - en - måned fra dommen er forkynt.

Anken til lagmannsretten, inkludert klage på samvær er lagt inn til tingretten innen tidsfristen.